Bistand og utvikling
CIVITA-NOTAT: Den norske bistands- og utviklingspolitikken
Publisert: 27. januar 2011
Norge er ett av få land som gir mer enn én prosent av bruttonasjonalinntekten til utviklingsformål. Dette notatet forsøker å se på hvordan bistandssektoren og -aktørene i Norge fungerer i forhold til hverandre. Det er grunn til å stille spørsmål ved om dette gjør bistanden bedre og mer effektiv for å skape utvikling i mottakerlandene. Notatet er omtalt i Bistandsaktuelt nummer 1-2011.
Relatert
Aukrust vil prioritere. Men tør han å velge bort?
Aukrust har sagt han vil prioritere. Nå må han si hva han vil slutte med.
Bistand og utvikling
Senterungdommen har feil medisin for tillit til bistanden
Å gjøre bistand til et verktøy for norske egeninteresser kan føre til mer sløsing, dårligere prioriteringer og svekket tillit.
Bistand og utvikling
Ti milliarder ingen må svare for
Jordskjelvet får penger. Tørken får vente. Det vet alle som har jobbet i humanitær sektor. Akutte kriser utløser midler – langvarige kriser faller ut, uten at noen må forklare hvorfor.
Bistand og utvikling
Uten prioritering, ingen tillit til bistanden
Når bistanden spriker i alle retninger og rystes av tillitskriser, svekkes både legitimiteten hjemme og effekten ute. Nå må regjeringen prioritere.
Bistand og utvikling
Grasrot er ikke en fredsstrategi
Fred avgjøres ikke av om den forankres i «elite» eller «grasrot». Den avgjøres av makt, institusjoner og hva som faktisk virker.
Bistand og utvikling
Fortellingen om norsk bistand er ikke lenger helt sann
Den største trusselen mot bistandens legitimitet er ikke kritikken fra ytre høyre. Det er mangelen på en oppdatert og ærlig begrunnelse.
UtenrikspolitikkBistand og utvikling