Nr.20 2013: Nullskatteytere – et nullproblem
Nullskatteyterdebatten føres på feilaktige forutsetninger og manglende innsikt. Dette notatet viser blant annet hvem som blir nullskatteytere ved en fjerning av formuesskatten og fordelingsvirkningene av en fjerning, og veier fordeler og ulemper med skatten.
Publisert: 4. september 2013
En nullskatteyter defineres ofte som en person som ikke betaler personlig skatt. Et gjentagende emne i debatten om formuesskatten er at en avvikling av formuesskatten vil føre til et betydelig antall nye nullskatteytere og at dette kan svekke både legitimiteten til skattesystemet og inntektsgrunnlaget for velferdsstaten.
Debatten om nullskatteytere er en avsporing som føres på feilaktige premisser. Avvikles formuesskatten blir det rundt 460 000 nullskatteytere, mot rundt 430 000 nullskatteytere i dag. Kun 0,1 prosent av nullskatteyterne, om lag 400 personer, vil ha en formue over 10 mill. kroner. Hvem disse er vil stort sett variere fra år til år, da grunnen til at de ikke betaler personlig skatt er at de har opparbeidet seg store tap i næringsvirksomhet.
Nullskatteyterdebatten føres på feilaktige forutsetninger og manglende innsikt. Dette notatet viser blant annet hvem som blir nullskatteytere ved en fjerning av formuesskatten og fordelingsvirkningene av en fjerning, og veier fordeler og ulemper med skatten.