Nr.15.2013: Offentlig vs. privat
Hvorfor kan man ikke være både pasient og kunde? Tannlegetjenester er for eksempel stort sett både privat drevet og privat finansiert i Norge, med andre ord dominerer markedet. Når man går til tannlegen er man altså kunde. Men man er også pasient. Og de fleste har nok erfart at det går helt fint. Og hvorfor er det uakseptabelt med ”bestemor på anbud” når ”unga våre”, dvs. barnehagebarn, for lengst er satt ut på anbud i stor skala?
Publisert: 10. juli 2013
Hvorfor kan man ikke være både pasient og kunde? Tannlegetjenester er for eksempel stort sett både privat drevet og privat finansiert i Norge, med andre ord dominerer markedet. Når man går til tannlegen er man altså kunde. Men man er også pasient. Og de fleste har nok erfart at det går helt fint. Og hvorfor er det uakseptabelt med ”bestemor på anbud” når ”unga våre”, dvs. barnehagebarn, for lengst er satt ut på anbud i stor skala?
Hensikten med dette notatet er ikke å ta stilling til hva som er best av privat og offentlig drift. Det er et stort og komplekst spørsmål, og svarene vil trolig variere avhengig av hvilke samfunnsområder det er snakk om, og selvfølgelig også med kriteriene for hva som er bra. Poenget her er for det første å rydde litt opp i begrepene, og vise at ”privatisering” betegner ulike ting. For det andre vil vi peke på noen eksempler som viser at det er store forskjeller mellom land på disse områdene. Forskjellige land har valgt forskjellige løsninger. Likevel er landene velfungerende og har godt utbygde velferdsordninger. Hvorvidt det er det offentlige eller private som driver tjenestene, har ikke avgjørende betydning for kvaliteten eller hvor godt landet er å leve i.
Last ned og les notatet her:
Relatert
En varslet boligkrise
Oppgavedeling i norsk helsetjeneste: Tid for å tenke nytt?
Private helseforsikringer – uunngåelig i den norske velferdsmodellen
Offentlig-privat samarbeid: Nøkkelen til en bærekraftig helsesektor?
Oppmykning av regimet for arbeidstidsbestemmelser i helsevesenet
