Hvem tjener på migrasjon?

En god kilde til kunnskap om migrasjonens betydning for utvikling, er Human Development Report 2009, skriver Kristin Clemet i Klassekampen.

Kristin Clemet

Publisert: 15. oktober 2012

Av Kristin Clemet, Civita

I en leder i Klassekampen 11.oktober skriver Bjørgulv Braanen at han kan forstå at innvandrere til Norge kan tjene på å komme hit, bl.a. fordi de tjener mer enn de ville gjort i hjemlandet, men at han «har større problemer med å forstå hvorfor det fører til vekst i landene de reiser fra». Han erkjenner at de som har utvandret, sender penger til familien, men mener effekten er mer tvilsom for samfunnet som helhet.

En god kilde til kunnskap om migrasjonens betydning for utvikling, er Human Development Report 2009. I denne rapporten, som går igjennom forskning og empiri på feltet, konkluderes det med at det er store fordeler med migrasjon for alle parter som er involvert, bl.a. avsenderlandet.

Verdensbanken, som regnet på det samme i 2006, fant at det er store gevinster ved migrasjon, både for mottaker- og avsenderland, men mest for de siste. Også dokumenter fra norske regjeringer «innrømmer» at det er slik: «Migrasjon kan ha klare positive virkninger for fattige land. Særlig hvis utvandrerne er ufaglærte.» I det hele tatt er migrasjon – sammen med handel og investeringer – en viktig årsak til de reduserte forskjellene mellom land og regioner vi nå ser i verden.

En viktig årsak til at migranter bringer velstand også til avsenderlandet, er at mange innvandrere sender penger tilbake til familie og bekjente, og til næringslivet. Til sammen utgjør nemlig dette beløpet langt mer enn den samlede bistanden i verden, hvilket bidrar til å redusere fattigdom. En stor studie konkluderer med at «internasjonal migrasjon og penger sendt tilbake kraftig reduserer nivået på og betydningen av fattigdom i utviklingslandene». Men det dreier seg om mer enn penger. Innvandrere bygger kompetanse og nettverk som gjør det lettere for nye innvandrere, og som kommer avsenderlandet til gode, dersom de vender tilbake. At noen reiser ut, kan også gjøre de som blir igjen, mer produktive og verdifulle.

Sagt på en enklere måte: Dersom det er stor arbeidsledighet i hjemlandet, mens vi har mangel på arbeidskraft, vil begge land kunne tjene på at ledige arbeidstakere migrerer til Norge. Dersom hjemlandet på denne måten raskere oppnår ny vekst, kan det også legge grunnlaget for at flere vil vende tilbake. Det er dette som kalles sirkulær migrasjon, som mange nå spår at vi vil se mer av.

Innlegget er på trykk i Klassekampen 13. oktober