Godt arbeidsliv kan bli bedre

Publisert: 18. juli 2012

Av Mathilde Fasting, idéhistoriker og siviløkonom i Civita.

Civita blir i Dagens Næringsliv 16.7. beskyldt, av LO og arbeidsminister Hanne Bjurstrøm, for å ville svekke et godt norsk arbeidsliv. Men vi argumenterer snarere for at arbeidslivet kan bli enda bedre.

At de fleste arbeidsinnvandrere opplever sosial jumping, utelukker selvsagt ikke at det også forekommer sosial dumping. Vi har løftet frem et perspektiv som mangler i debatten. Mange ”jumper” når de kommer til Norge, og de som blir utsatt for dumping, må derfor hjelpes med målrettede tiltak som ikke stikker kjepper i hjulene for alle dem det går bra med. Registre, ID-kort og andre tiltak som har bidratt til ryddige forhold, er bra. I hvilken retning ytterligere tiltak skal gå, kan vi diskutere. Vi har pekt på utfordringene med sosial dumping, og vi berømmer arbeidet som er gjort. Men vi syns fagforeningene underspiller den viktige rollen bedriftene har for vellykket arbeidsinnvandring.

Våre forslag for å få til mer sosial jumping er blant annet mer tilgjengelig, om mulig gratis, språkopplæring også for arbeidsinnvandrere. Dessuten mener vi at bruken av ytterligere allmenngjøring må diskuteres, og at man bl.a. må diskutere muligheten for å oppheve allmenngjøringen i bransjer som utvikler seg i en god retning. Det er to sider av denne saken: På den ene er vi opptatt av gode lønninger, på den annen kan for høye barrierer gjøre at mange ikke får forsøke seg.

Vi mener at det i større grad bør være mulig å ansette arbeidstakere i midlertidige stillinger, samtidig som midlertidigheten begrenses i tid, fordi vi ser at mange har nytte av dette. Vi vil altså at flere skal få en fot innenfor arbeidslivet, men at færre skal måtte gå midlertidig i lang tid.

En trepartsmodell består av tre parter. Vi har kritisert maktbalansen i dette forholdet og ønsker at fremtidens arbeidslivsmodell skal bestå av tre likeverdige parter, der ingen av partene er like dominerende som de sentrale fagforeningene er i ferd med å bli. Vi er opptatt av at arbeidstiden skal bestemmes av dem som kjenner forholdene best. I mange tilfeller er det arbeidstaker og arbeidsgiver selv, noen ganger lokale fagforeninger. Dagens system med sentrale fagforeningers vetorett gir noen uheldige utslag, for eksempel når lang arbeidstid er greit bare fagforeningene får oppfylt urelaterte krav på andre områder. Vi ønsker i stedet å styrke Arbeidstilsynets rolle.

Fradrag for hjemmebaserte tjenester (ikke sølvpuss, som LO har hengt seg opp i) har vært effektivt i Sverige for å få flere inn i det regulerte arbeidsmarkedet. Det hjelper mange som er arbeidsledige, eller som arbeider svart. Vi trenger arbeidstakere i alle typer arbeid, også jobber med lavere krav til utdanning. Men vi må sikre ryddige forhold, hindre sosial dumping og sikre flest mulig sosial jumping.

Innlegget er på trykk i Dagens Næringsliv 18.7.12. Se også rapporten Sosial jumping.