Velferdsstaten

Små forskjeller

I et svar til min kronikk om små forskjeller i norsk politikk hevder Tore Nyseter 11. mai at jeg later som jeg «ikke kjenner de politiske skillelinjene i velferdspolitikken». Jeg kan betrygge ham med at det gjør jeg, men de går på andre ting enn velferdstjenestenes omfang, skriver Ove Vanebo i Klassekampen.

Ove A. Vanebo

Publisert: 16. mai 2012

Av Ove Vanebo, rådgiver i Civita.

I et svar til min kronikk om små forskjeller i norsk politikk hevder Tore Nyseter 11. mai at jeg later som jeg «ikke kjenner de politiske skillelinjene i velferdspolitikken».

Jeg kan betrygge ham med at det gjør jeg, men de går på andre ting enn velferdstjenestenes omfang.

I boken «Hamskifte – den norske modellen i endring» påpekes det at «ulike regjeringer har nærmest tatt del i et kappløp om å bygge ut den offentlige velferden og bekjempe fattigdom og ulikhet». En av forfatterne er Gudmund Hernes. Med hans fortid er det vanskelig å beskylde ham for å ha en høyreorientert agenda rundt dette.

Nyseter frykter at «lønnsomhet og fortjeneste prioriteres framfor behov» dersom Frp og Høyre vinner frem, og at bruk av markedet vil svekke lik adgang til tjenester. Problemet er at Nyseter ikke har fått med seg at også høyresiden i Norge vil ha offentlig finansierte tjenester selv om de utføres av private.

Dette har vi allerede med barne­hager og med mange fastleger. Det er nå det er store forskjeller i helse­systemet, fordi staten ikke vil kjøpe plasser av privatsykehus. Da kan kun de bemidlede gjøre dette.

Valgfrihet og marked vil være en ukjent situasjon for fiskeren i Kjøllefjord, hevder Nyseter. Det er nok riktig, men dette skyldes snarere kommunestruktur og bosetting enn markedet. Heller ikke i dag er det like tilbud, og småkommuner sliter med å få rekruttert fagpersonell.

Videre er han bekymret for stoppeklokkeomsorg. Men dette er noe som er kommet i kjølvannet av bruk av individuell plan i eldreomsorgen, en lovendring som SV og Arbeider­partiet støttet. Enkelte kommuner bruker tidsregistrering fordi de mener det er beste måten å dokumentere at folk faktisk får tjenestene sine. Og det er ikke mer radikalt enn at Arbeiderpartiet benyttet dette for hjemmehjelpen da partiet styrte Tromsø.

Mye kan sies om eldreomsorgen i Oslo under borgerlige partier. Samtidig er det et faktum at noen av de mest fornøyde brukerne er på private sykehjem. Det bør være verdt å merke seg.

Innlegget er på trykk i Klassekampen 16.5.12.

Relatert

Hege MoenMathilde Fasting

Politikerne må vise at de tør og kan utfordre velferdssystemet

Tiden er inne for å utforske nye løsninger som kan effektivisere og forenkle tungrodde og kompliserte Nav-regelverk, bekjempe utilsiktede fattigdomsfeller i systemene, parallelt med at man trygger folk økonomisk.

VelferdsstatenØkonomi og velferd

Eirik Løkke

Kutt i sykelønn er overmodent 

Kutt i sykelønnen er en ordning man kan spare mye penger på uten at det medfører store sosiale konsekvenser. At du knapt har en eneste politiker som argumenterer for dette på Stortinget, illustrerer at vi har en sykdom i norsk politikk.

VelferdsstatenVelferdstjenester

Aslak Versto Storsletten

Den samfunnsøkonomiske nytten av gratis barnehage er negativ

Arbeidsgruppen som har utredet gratis barnehage, argumenterer egentlig best for hvorfor gratis barnehage er en dårlig idé.

VelferdsstatenVelferdstjenester

Mathilde FastingHege Moen

Målrettet støtte

Kan en ny velferdsmodell gi målrettet inntektsløft til de som trenger det, som dagens lønnsforhandlinger ikke synes å klare?

VelferdsstatenVelferdstjenester

Hege MoenMathilde Fasting

Høringssvar fra Hege Moen og Mathilde Fasting

VelferdsstatenInnvandring og integreringArbeid og sysselsetting

Steinar Juel

Eldrebølgen – overdrevne krisescenarier?

Det er ikke helt lett å forstå hva som er strategien for håndteringen av den voksende eldre befolkningen.

VelferdsstatenVelferdsstatens bærekraft