Trygder og pensjoner

NYTENKNING OM NAV – Forslag til løsning for økonomisk trygghet og flere i arbeid

Denne rapporten presenterer en ny modell for hvordan velferdssystemet kan bidra til at flere kommer i arbeid.
 
Målet er at det alltid skal lønne seg å jobbe – både økonomisk og sosialt – uten at mennesker havner i varig utenforskap. Rapporten viser hvordan dagens system skaper utilsiktede barrierer, og skisserer konkrete løsninger for en mer rettferdig, effektiv og bærekraftig arbeidslinje. En reformert NAV-struktur kan bli en nøkkel til både personlig mestring og økt samfunnsdeltakelse.

Hege Moen

Mathilde Fasting

Publisert: 1. juli 2025

Hva hvis vi bygger opp NAV på nytt?

Denne rapporten presenterer ideen om en ny velferdsmodell. Den er skrevet av Hege Moen, som jobber som NAV-veileder, og Mathilde Fasting, som er tilknyttet den liberale tankesmien Civita. Sammen har de utviklet denne modellen, som første gang ble fremmet i et Civita-notat i 2020. I etterkant er den diskutert med blant annet NAV, forskere og politikere. Modellen har blitt videreutviklet etter tilbakemeldinger fra disse og andre aktører, og denne rapporten presenterer en gjennomarbeidet analyse av problemene i dagens NAV-system og et konkret forslag til en bedre modell.

En pdf-versjon av rapporten kan lastes ned her:

Dagens situasjon

Dagens velferdssystem i NAV er delt opp og vanskelig å forstå, noe som gjør det utfordrende for brukerne å vite hvordan de skal gå frem. Brukerne opplever lange ventetider, usikre utbetalinger og problemer med å finne ut hvilke rettigheter de har. NAVs fokus på aktivitetskrav legger stort press på folk, uten at aktivitetene fører til bedre helse eller får folk i jobb. Mange havner i passive roller som sosialhjelpsmottakere.

De viktigste utfordringene i dagens system:

1. Fragmentering og kompleksitet: Systemet er vanskelig å forstå og gir lite oversikt for brukerne.
2. Jakt på sykdomsdiagnoser: Mange søker uføretrygd som en trygg og stabil inntekt, og det er mye fokus på å få en sykdomsdiagnose for å oppnå dette.

En ny velferdsmodell – en visjon

Målet med den nye modellen er å gjøre velferdssystemet mer brukervennlig, forutsigbart, lettfattelig, og enklere å administrere. Forfatterne ønsker å gi både brukerne og myndighetene mer fleksibilitet og autonomi. Modellen skal sikre inntekt samtidig som den oppmuntrer til omstilling og bidrar til trygghet i økonomisk usikre tider.

Et viktig prinsipp er at det alltid skal lønne seg å arbeide. Modellen foreslår å samle flere av dagens velferdsutbetalinger i ett system, der brukerne får en felles månedlig utbetaling og en gradvis avkortning av ytelsen når de tjener mer.

Modellen skal også forhindre at brukerne blir værende i passive roller, som mange sosialhjelpsmottakere gjør i dag. Den tar også hensyn til innsikter fra fagfeltet adferdsøkonomi, som viser at folk er mer komfortable med tidlig og forutsigbar inntektssikring, noe som kan forebygge psykiske helseplager og øke deltakelsen i arbeidslivet.

Endringer i NAVs vurderingssystem

Moen og Fasting foreslår å gjøre NAVs arbeidsevnevurderinger enklere. I stedet for å fokusere på sykdom eller uførhet, bør det legges mer vekt på brukernes ressurser og muligheter. NAV kan bruke eksisterende offentlige data, som arbeids- og inntektsopplysninger, for å vurdere om brukeren har rett til ytelse.

Modellen skal fjerne behovet for at fastleger fungerer som «portvoktere» i systemet, og heller sørge for en mer rettferdig omfordeling som tar hensyn til både økonomiske og sosiale forhold.

ghgh

ghgh

Garantiinntekt og påbyggingsmodellen

Modellen innebærer en garantiinntekt, som fungerer som et grunnbeløp, samt muligheter for tillegg etter behov. Det er en gradvis avkortning av ytelsen når inntekten øker, opp mot en maksinntekt. I motsetning til borgerlønn, som betales til alle, vil denne modellen løfte inntektene til de som tjener lite. Modellen består av fire lag:

• Lag 1: Grunnmuren – Garantiinntekt utbetales automatisk til dem som mangler inntekt.
  • En automatisk utløst minsteinntekt til alle som mangler eller har lav egeninntekt.
  • Basert på tilgjengelige data fra Skatteetaten – ingen søknad nødvendig.
  • Standardisert beløp, justert etter alder.
  • Utgjør en grunntrygghet, som skal være tilstrekkelig for å dekke basisutgifter.
• Lag 2: Tilbygget – fire standardiserte tillegg– Mulighet for ekstra tilskudd avhengig av konkrete jobbhindringer, som sosiale forhold og helse.
  • Aleneforsørgertillegg – for personer med aleneomsorg for barn.
  • Sosialtillegg – for personer som kan dokumentere årsak til lave kvalifikasjoner og manglende skolegang.
  • Symptomhelseplagetillegg – for de med funksjonelle lidelser og helseplager, men uten krav om full diagnose.
  • Uføretillegg – høyeste nivå, for personer med alvorlig sykdom, kroniske lidelser eller tydelig funksjonsnedsettelse, dokumentert av spesialist.

Hvert tillegg gir en fast sats, og rettigheter avklares enkelt og trinnvis i bestemt rekkefølge. Forenklet vilkårsvurdering og raskere saksbehandling.

• Lag 3: Hovedbygget – arbeid og aktivitet
  • Brukere kan fritt kombinere egeninntekt med offentlige ytelser.
  • Aktivitet, arbeid og deltakelse i tiltak skal gi ekstra økonomisk uttelling.
  • Nav får en tydeligere rolle som arbeidsformidler, ikke som portvokter for ytelser.
• Lag 4: Taket – gradvis avkortning
  • Når inntekten øker, avkortes garantiinntekt og tillegg gradvis, ikke brått og uventet.Det defineres et inntektstak – over dette anses man som selvforsørget.
  • Avkortningsmekanismen gjør at det alltid lønner seg å jobbe.

ølk

Fordeler ved modellen

• Automatisert og rettferdig: Fjerner behovet for langvarige og belastende arbeidsevnevurderinger.
• Tidsbesparende: Kutter byråkrati og reduserer saksbehandlingstid.
• Brukervennlig: Ett system, én månedlig utbetaling, forutsigbar og enkel å forstå.
• Insentivvennlig: Styrker arbeid som insentiv, uten å straffe svak tilknytning.
• Bærekraftig: Bedre ressursbruk i NAV, og bedre oversikt for politiske beslutningstakere.
• Modellen vil også sikre arbeidsdeltakelse, men først når avklart inntektssikring er på plass.

Rapporten kan lastes ned her:

Relatert

Maria Bakken

Stoltenberg-utvalget om global helse

De siste 25 årene har Norge bidratt til å etablere flere initiativer og organisasjoner som har medført betydelige framgang i global helse. Dette blir i dag utfordret. Hvordan kan Norge igjen bidra til bedre global helse frem mot 2050?

Bistand og utvikling

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Sløsing i Oslo kommune

Omfanget av sløsing, dårlig styring og svikt i både små og store saker gir grunnlag for å antyde at det er styringsproblemer på systemnivå i Oslo.

Økonomisk politikkNorsk politikk

Caroline HoffEdvard KunzendorfLinn SkyumMartin V. JonsterhaugMathilde Fasting

Bedrifter i front

Med prosjektet «Bedrifter i front» ønsker vi å vise at næringslivet ofte er de som går foran når det gjelder å løse viktige utfordringer. Eksemplene i denne rapporten viser alle det samme: Verden endres ikke til det bedre av seg selv, og næringslivet har et ansvar for å ta aktive og modige valg. Heldigvis har vi bedrifter som går i front.

NæringslivØkonomi og velferd

Raskere klimaomstilling, redusert risiko: Ny politikk for Norge i en verden som når Parismålene

Hvordan skal Norge håndtere klimarisikoen som følger med strammere klimapolitikk og akselererende global energiomstilling, og hvordan skal Norge best stimulere bærekraftig vekst innen nullutslippsnæringer? Les rapporten fra Klimaomstillingsutvalget, satt ned av WWF, Norsk klimastiftelse og Civita.

Klima og miljø

Mathilde Fasting

Skatt og samfunnsbidrag

Denne rapporten ser på norske eieres totale skatteinnbetalinger og samfunnsbidrag, og viser blant annet at svært få velstående mennesker i Norge ville vært nullskatteytere over tid, selv om formuesskatten på arbeidende, næringsrelatert kapital ble fjernet helt.

FormuesskattØkonomi og velferdSkatt og avgifter

Anne Siri Koksrud Bekkelund

Det teknologiske arbeidslivet

Denne rapporten gir et innblikk i de mange debattene rundt hvordan teknologien kan tenkes å virke inn på samfunnet, og da først og fremst på arbeids- og næringslivet. Hva er det egentlig som skjer når maskiner tar over arbeidsoppgaver og arbeidsplasser? Og er de endringene vi står oppe i nå vesensforskjellige fra tidligere tiders teknologiske sprang?

Økonomi og velferd