BISTANDSBLOGG: Skyggesiden av amerikansk utviklingspolitikk
Trump-administrasjonens nye skatt på migrantoverføringer vil ha større konsekvenser for flere lav- og mellominntektsland enn de amerikanske bistandskuttene.
Publisert: 6. juni 2025
Selv om de pågående bistandskuttene i flere sentrale land får størst oppmerksomhet, er det verdt å merke seg tilbakestegene på andre områder, som også påvirker utvikling.
Migrantoverføringer, altså penger som migranter sender tilbake til familie og venner i sine opprinnelsesland, utgjør større summer enn all annen utviklingsfinansiering. Hvert syvende menneske i verden er enten en sender eller mottaker av migrantoverføringer, og bare i 2023 ble det overført 669 milliarder dollar – cirka tre ganger så mye som verdens samlede bistand.
Migrantoverføringer er ikke helt sammenlignbart med bistand, for migrantoverføringer har ikke mål om å avskaffe fattigdom og når sjelden fram til dem som trenger det mest (folk som har slektninger i utlandet er sjelden blant de aller fattigste). Men slike overføringer er likevel en av de aller viktigste kildene til velferd for mange hundre millioner fattige mennesker.
Pengene brukes på investeringer i boliger, landbruk, utdanning, og til daglig konsum. Pengestrømmen er unik fordi den er frivillig, kun foregår mellom privatpersoner, og er helt essensiell i å bekjempe fattigdom. 75 prosent av migrantoverføringer brukes til å dekke inn medisinske utgifter, til å brødfø familier, og betale skoleavgifter, mens 25 prosent brukes til sparing og investeringer som fører til jobbskaping og inntekt.
En stor utfordring med migrantoverføringer er at det er veldig dyrt å overføre penger mellom land. Systemet for internasjonale pengeoverføringer fungerer dårlig: Det er forvirrende for forbrukere å navigere i landskapet av banker og store forskjeller i transaksjonskostnader, og konkurransen mellom bankene er dårlig på grunn av strenge reguleringer.
En god løsning for å maksimere nytteverdien ved migrantoverføringer er å senke transaksjonskostnadene som vil øke antallet overføringer og mengden penger som sendes. Forskning viser at når transaksjonskostnader øker med én prosent, faller andelen migrantoverføringer med 1,6 prosent. FN har som mål at transaksjonskostnadene skal senkes til et tak på 5 prosent. IMF anslår at om dette målet nås, vil 32 milliarder dollar ekstra sendes internasjonalt hvert år.
Men nå tar verden heller et steg i motsatt retning.
Amerikansk remittering-skatt
“Smeltedigel-landet” USA vil innføre en ny skatt på migrantoverføringer som for mange land vil ha like store, eller større, negative konsekvenser enn kuttene i bistand.
En skatt på 3,5 prosent kan innføres på migrantoverføringer. Dette vil gjelde for ca. 40 millioner amerikanere uten statsborgerskap, både de med jobb- og oppholdstillatelse, sesongarbeidere, og udokumenterte migranter.
Når vi vet at dyrere kostnader fører til mindre overføringer, vil en slik skatt påvirke mange millioner utenfor USAs grenser. Bare i Mexico estimeres det at migrantoverføringer vil reduseres med 2.605 millioner dollar årlig. Mange land vil også oppleve sjokk i form av både mindre bistand og skatt på migrantoverføringer. For eksempel Liberia, som er nokså avhengig av begge disse pengestrømmene: 25 prosent av bistanden mottatt i Liberia kom fra USA, og migrantoverføringer sto for over tre ganger summen landet mottok av bistand totalt i 2023.
Center for Global Development har estimert kuttene i migrantoverføringer opp mot kuttene i bistand i sentrale land, og det er slående hvor mye visse land vil miste.
Kilde: Center For Global Development
Hva vil effekten av skatten være?
I første omgang kan ekstraskatten føre til at færre mennesker sender penger gjennom banker, og heller benytter seg av uformelle kanaler, som Hawala eller gjennom varer. Slike kanaler kan være raskere for overføringer, men de er også preget av større usikkerhet.
Skatten kan også ha effekt på migrasjonsmønstre. Rasjonalet bak innføringen er tross alt å redusere irregulær innvandring til USA. Selv om skatten kan lykkes med det, kan det også hende at migrantoverføringer fører til mindre behov for migrasjon, siden pengene øker menneskers konsum, inntekt og utdanning. Det er vist at bistand kan føre til mer regulær migrasjon over tid, siden det øker menneskers handlingsrom – stikk i strid med et vanlig resonnement om at bistand vil føre til mindre migrasjon. På lik linje kan det tenkes at migrantoverføringer støtter opp under regulær migrasjon, siden det øker menneskers evne til å flytte, og at det heller er denne typen migrasjon som vil bli redusert.
Trolig vil mennesker uansett fremdeles migrere, og fremdeles sende penger til sine opprinnelsesland gjennom de kanalene som er tilgjengelige.
USA, landet som ønsket seg “trade not aid”, innfører flere tariffer som truer frihandelsmekanismer med afrikanske land. Om de i tillegg innfører skatt på migrantoverføringer – en viktig inntektskilde for mange mennesker, og et stort bidrag til fattigdomsbekjempelse – vil summen av USAs utviklingspolitikk gjøre livet for mange langt verre. Det vil trolig til syvende og sist også ramme USA.
Relatert
Aukrust vil prioritere. Men tør han å velge bort?
Senterungdommen har feil medisin for tillit til bistanden
Ti milliarder ingen må svare for
Uten prioritering, ingen tillit til bistanden
Grasrot er ikke en fredsstrategi
