Bistand, evaluering, bistandsblogg, bistandsevaulering — Foto: iStockphoto.com

Bistandsblogg: Vi trenger bedre bistandsevalueringer

Det er viktig å vite hva som fungerer godt og mindre godt i norsk bistand. Evaluering er en essensiell del av dette, men er ofte av for dårlig kvalitet til å oppfylle sitt formål om økt kunnskap.

Maria Bakken

Publisert: 7. februar 2025

Størstedelen av norsk bistand evalueres. Evalueringene skjer derimot i svært ulike former, med stor variasjon i kvalitet og tyngde. I evalueringer av norsk bistand skilles det hovedsakelig mellom sentraliserte og desentraliserte evalueringer.

De sentraliserte evalueringene er større gjennomganger som ofte har et mer tematisk overordnet blikk enn kun fokus på spesifikke bistandsprogrammer. Dette gjøres hos den uavhengige evalueringsavdelingen i Norec i Førde, som fram til i år var en del av Norad i Oslo. Sentraliserte evalueringer er basert på ganske strenge metodekrav for evalueringer og forskning. Evalueringsavdelingen bestemmer hva som skal evalueres, og dens formål og metode. Evalueringen sendes så ut på anbud hvor konsulenter deretter vil drive forskningen internasjonalt. Evalueringsavdelingen følger dette arbeidet, og bruker deretter resultatene til å lage og kommunisere anbefalinger for endringer i bistanden.

De desentraliserte evalueringene er på den andre siden gjort av konkrete prosjekter, og skjer på initiativ fra ulike ansvarlige instanser som ambassader, Utenriksdepartementet eller Norad. Disse er ofte mindre i tyngde og dekning, men gir svar på enkle spørsmål rundt effekten av tiltak basert på ting som relevans, resultater, bærekraft, eller annet. Norad har utført tre ulike kvalitetsgjennomganger av desentraliserte evalueringer, publisert i 2017, 2020 og 2021, som alle viser store svakheter innen bruk av metode og analyse. Desentraliserte evalueringer viser ofte til resultater og konklusjoner uten å beskrive hvordan de har kommet fram til disse. Det svekker naturligvis tyngden og nytten ved evalueringsarbeidet, og hindrer en større akkumulering av kunnskap rundt effekten av ulike tiltak. En kan jo spørre seg om hva den reelle verdien ved disse evalueringene er om de kun gjøres som enkle gjennomganger av enkeltprosjekter fordi det er påkrevd, for så å bli lagt i skuffen.

Det aller viktigste ved evalueringer er at de holder god kvalitet, og sier noe mer enn om ett enkelt prosjekt oppnår sine mål. Vi trenger evalueringer som informerer bredere, og vi bør prioritere større gjennomganger basert på god metodikk.

I tillegg til uavhengig forskning, er de sentraliserte og desentraliserte evalueringene våre viktigste kilder til solid kunnskap om hvordan bistanden virker. Selv om det finnes annen type forskning på samme tema, skal evalueringer være en unik kontrollmekanisme for å ansvarliggjøre forvaltningen, og bidra til økt læring. Evalueringsavdelingen representerer nemlig både forskning og formidling i deres todelte mandat mellom ansvarliggjøring og læring.

Fra Oslo til Førde

I 2024 ble det bestemt at hele evalueringsavdelingen skulle flyttes vekk fra Norads kontorer i Oslo, til Norec i Førde. Ingen av de daværende ansatte ble med på dette, og de startet dermed opp i Norec i januar 2025 med et helt nytt team.

Flere eksperter tok til orde i mot denne beslutningen, da ingen så noen gode faglige begrunnelser for hvorfor evalueringer bør jobbes med i Førde. Dette fordi det lille evalueringsmiljøet som finnes i Norge er i Oslo og det kunne være vanskelig å rekruttere samme kompetanse utenfor hovedstaden. Sverige gjorde akkurat det samme i 2006. De flyttet evalueringsavdelingen fra Stockholm til Karlstad, som de senere fant ut at var mislykket og ineffektivt da den nye plasseringen tiltrakk seg mindre nødvendig spisskompetanse. I 2013 flyttet de evalueringsavdelingen tilbake til Stockholm.

Resultatportalen

Daværende utviklingsminister fra Høyre, Nikolai Astrup, satt i 2018 i gang arbeidet med Norads resultatportal som skulle bidra til økt informasjon om resultatene av norsk bistand. Den skulle videreformidle resultatene, blant annet de som er funnet gjennom evalueringer, til alle interesserte. Denne portalen er mye debattert nå, siden andelen prosjekter i resultatportalen med oppgitte resultater har falt fra seks prosent i 2020 til to prosent i 2023. Den har med andre ord ikke kommet på bena enda siden dens oppstart i 2018. Det er skuffende at det fremdeles etter slike initiativ ikke er mer direkte synlighet av resultater, selv om det kan være krevende å få på plass. Anne Beathe Tvinnereim, som var utviklingsminister fram til Senterpartiet gikk ut av regjeringen, har tidligere sagt at de har støtt på praktiske problemer i gjennomførelsen av portalen og tilgjengeliggjøringen av informasjon.

Det er nok underkommunisert hvor krevende i form av manuelt arbeid det er å føre inn alle bistandsresultater, som allerede finnes i resultatrapporter og lignende, til en slik portal, og hvor vanskelig det vil være for Norad å prioritere tidsbruken til det. Likevel bør resultatportalen absolutt komme på plass og prioriteres. Både på grunn av skepsisen i samfunnet generelt rundt bistandens effekt, og for å styrke bistandens legitimitet. Norad forvalter tross alt skattebetalernes penger og derfor er åpenhet en stor nøkkel for tilliten til deres arbeid. Ikke minst er det svært viktig å ha en systematisk innsamling og oversikt over kunnskap om måloppnåelse og effekt av bistandstiltak. Det er blant annet viktig for å kunne finne benchmarks i bistanden, som innebærer at ingenting finansieres dersom det ikke kan begrunnes at det er bedre enn den satte standarden, altså benchmarken. Ofte brukes kontantoverføringer som en benchmark siden det har god effekt på fattigdomsbekjempelse og mange andre mål innenfor blant annet ernæring og utdanning. I dag mangler det god nok kunnskap, noe som også skyldes for lite og for dårlig forskning. Dette hindrer også bedre sammenlikninger av ulike tiltak.

Mesteparten av norsk bistand fungerer etter sine formål. Det innebærer at når formålet er å bygge en skole, så blir skolen bygd. Eller at når målet er å bidra til å distribuere x antall vaksiner, så skjer det. I 2023 hadde 9 av 10 prosjekter finansiert av Verdensbanken sitt fond for de fattigste (IDA), som er en av Norges største partnere, tilfredsstillende resultater. Det bør ikke nødvendigvis tas som bevis for at den norske bistanden er tilstrekkelig effektiv, for vi kan nemlig sette langt større mål for hva vi vil oppnå enn det vi gjør i dag.

Bedre kunnskap er viktig for bedre bistandprioriteringer, og for at bistanden kan hjelpe mer effektivt. Evalueringer kan og bør spille en sentral rolle i å danne et bedre kunnskapsgrunnlag som også spres med allmennheten. Desto mer vi vet om ulike tiltak, desto bedre kan bistandsbudsjettet strekkes til å utrette mest mulig fattigdomsbekjempelse.