Tilrettelegg for migrantoverføringer uten skattefradrag
Migrantoverføringer er viktige.
Publisert: 23. januar 2025
Spaltist i Aftenposten, Rodas Tadese Sibahtu, løfter en viktig debatt om migrantoverføringer gjennom sitt forslag om å innføre skattefradrag for disse pengene.
Sibahtu har rett i én ting; migrantoverføringer er viktig for mange. Tilrettelegging bør imidlertid ikke skje gjennom skattefradrag, men snarere gjennom endringer i kostnadene ved overføringene.
Viktige penger, men ikke bistand
Migrantoverføringer utgjør enorme summer verden rundt, bare i 2023 lå det på 669 milliarder dollar. Slike overføringer har positiv effekt på fattigdomsreduksjon for mottakene. Pengene fører også med seg en rekke andre positive effekter for økonomisk og sosial utvikling.
Overføringene er utvilsomt viktige, og fungerer som en katalysator for utvikling. Men det er ikke bistand.
Fordelen ved overføringene er at det skjer direkte mellom individer og gir umiddelbar effekt. Bistand kan derimot gi resultater som migrantoverføringer ikke kan, og er en større finansieringskilde i områder som mottar lite overføringer. Migrantoverføringer går som regel til utvalgte mellominntektsland, som ikke er dit bistanden hovedsakelig rettes. Både bistand og migrantoverføringer er viktige, men det er tale om to ulike pengestrømmer.
Skattefradrag er ikke løsningen
Et skattefradrag for migrantoverføringer ville sidestilt pengene med veldedighet. Det er uklokt fordi migrantoverføringer og bistand treffer ulike mottakergrupper, og ikke bør gå på bekostning av hverandre. Et skattefradrag vil også nødvendiggjøre byråkrati, som kan gjøre at man mister fleksibiliteten ved dagens migrantoverføringer.
I stedet for å innføre skattefradrag, som vil komplisere en effektiv pengestrøm, bør vi bevare migrantoverføringenes private karakter. Dette fordi skattesystemet bør sikre en grad av nøytralitet. I tillegg er veldedige midler under organisatorisk kontroll i Norge, mens migrantoverføringene kun skjer mellom privatpersoner. All den tid dette er private overføringer, er det også en privatsak hva en velger å bruke pengene sine på.
Transaksjonskostnader
Vi bør fokusere på det som beviselig kan øke effektiviteten for disse overføringene: lavere transaksjonskostnader. Snittkostnaden for overføringer ligger på 6 prosent, og til Afrika sør for Sahara på nærmere 8 prosent. Å redusere disse kostnadene bidrar til økte overføringer.
Systemet for transaksjoner er forvirrende, og variasjonen i prisene er enorme. Det å overføre 1000 kroner til Nigeria kan koste alt fra 0 til 407 kroner. Økt informasjon, gjennom eksempelvis Forbrukerrådets finansportal, kan pengene overføres på de beste vilkårene, og konkurransen øker. Slik kan mer av pengene faktisk nå mottakerne.
Ved å redusere dagens transaksjonskostnader, kan vi maksimere effekten av migrantoverføringer, uten unødvendige komplikasjoner. Det er noe alle kan tjene på.
En forkortet versjon av teksten er publisert i Aftenposten 21.1.2025.
Relatert
Å kutte bistanden er en kortsiktig strategi i en mer urolig verden
Bistandsblogg: Behovet for norsk ledelse i global helse
Hvorfor prioriteres landbruk i norsk bistand?
Norges handelspolitikk må styrkes
Mulighetene ved migrantoverføringer blir oversett
