Det er ingen tilfeldighet at mediene og akademia er blitt favoritt-skyteskiver for demagogene
Trump og MAGA opererer langs strategilinjer som etter hvert er velkjente i den såkalte postfaktuelle tidsalderen. Mens teknologien og tilfanget av publikum er nytt, er metoden gammel: Å skape kaos og benytte seg friskt av mulighetene kaoset skaper.
Publisert: 22. januar 2025
Kaos skapes gjennom å spre løgn og desinformasjon, anført av Trump selv. Ideologien Steve Bannons famøse utsagn om å oversvømme offentligheten med søppel er treffende. Det samme er begrunnelsen hans. Det handler ikke om å overtale noen. Det handler om desorientering.
Logikken er enkel: Å skape et demagogisk mulighetsrom i en offentlighet der det er vanskelig å mestre kunsten å håndtere informasjonsflommen, eller sagt på godt norsk; å kunne skille mellom hva som er sant og hva som er bullshit. At mediene og akademia er blitt favoritt-skyteskiver for demagogene er ingen tilfeldighet. I nesten alle land er det et gjennomgående trekk at liberale verdier følger av utdanning og kunnskap. Bannon vet at kunnskap er makt, og hva er vel da bedre enn å forgifte kunnskapsbrønnen?
Når du virkelig har lyktes i å oversvømme offentligheten med søppel, når sant og usant ikke betyr noe lenger, så vil historiefortellerne kunne slippe seg løs. Det er her fortellinger om katter og hunder, om innvandrere som «forgifter blodet vårt», om the radical loony left og om dypstaten får gjenklang hos millioner av velgere. Den giftigste fortellingen av dem alle er «Stop the steal», altså den grunnløse løgnen om at valget av Biden i 2020 var juks og som direkte foranlediget angrepet på Kongressen. 70 prosent av republikanske velgere tror nå at USA har et valgsystem som er rigget av dypstaten.
Masha Gessen har beskrevet hvordan språk fungerer i autokratier og blant (wannabe) autokrater. Du kan når som helst endre historien, fordi bullshit uansett er normen. Alt flyter og tåkelegges. Det setter det liberale demokratiets språk, som i alle fall ideelt sett forholder seg til det vi kan bekrefte, sjakk matt. Trump ødelegger ordene og gjør dem meningsløse, mener Gessen. Trumps første store løgn handlet om været, da han hevdet at det var sol da det regnet ved innvielsen hans.
MAGA-fortellingene har fått betydelig drahjelp av sosiale medier. 80 millioner mennesker stemte på Trump. MAGA utgjør bare den harde kjernen av dem. Hvordan kan så mange tro på så mange ville fortellinger?
Den amerikanske forfatteren Tim Urban er kjent for morsomme historiske skråblikk. Som at hvis menneskeheten hadde vært en bok på tusen sider, og hver side representerte 250 år, så ville boka vært dorgende kjedelig, helt fram til de siste sidene. Før den tid satt folk i hulene sine og ventet, om de ikke var ute og sanket mat. De første permanente bosettingene startet rundt side 760 og registrert historie starter ikke før rundt side 775. Først da begynner mennesker å kultivere jorden og finne opp hjulet. De siste sidene ville derimot vært en eksplosjon av hendelser. I den aller siste setningen i boka skjer mer enn i resten av hele menneskets historie til sammen. Hvis vi ser historien på denne måten, mener Urban, så lever vi i en «vanvittig anomali».
Urban er naturligvis spekulativ, men tanken er interessant. Kan det være slik at normaltilstanden for et menneske er blitt satt på prøve? Er det grenser for hvor mye vi kan omstille oss? Eller sagt på en annen måte, er vi mentalt, sosialt og kanskje også fra biologiens side, godt nok rustet for den eskalerende og flimrende teknologiske utviklingen som preger nesten alle menneskers hverdag? Skroller vi oss selv til døde? Fremtids -og teknologioptimister vil ha det til at det meste går fremover, men er vi egentlig blitt så mye smartere?
På mange områder er vi opplagt blitt smartere. Mennesker kan mye mer i dag enn før i tiden. Vitenskapens mange paradigmer har ført oss dit vi er i dag. Vi har lært å sameksistere i store byer.
Men samtidig oppfører vi oss som stammefolk. Folk lar seg villig vekk forlede av manipulatorer. Mens digitale plattformer er revolusjonerende og nytt, oppfører mennesker der seg som de alltid har gjort. Det sies stadig oftere at oppmerksomhetsspennet vårt blir stadig mindre, og at vi har problemer med å lese bøker og andre lange tekster. Og vi klarer ikke, eller ønsker ikke, å sortere den informasjonen som blir oss servert. Da internett kom, og senere sosiale medier, så var det ikke måte på hvilke demokratiske og dialogiske og kunnskapsmessige muligheter som lå åpne for oss. I dag er det kanskje, i alle fall delvis, hold i påstanden om at internett har gjort oss dummere?
Joe Rogan, med sine fem millioner lyttere, er overvurdert. I alle fall hvis vi skal tro Roger McNamee, forfatteren av boka Zucked – Waking Up to the Facebook Catastrophe. Det største problemet ligger i plattformer som Facebook, Twitter og TikTok, i «oppmerksomhetsteknologi» som når alle, mener han. Forretningsmodellen deres består i å hente ut «spennende» ideer og fortellinger fra ytterkantene, som før i tiden ble oppfattet som klin kokos og som nesten ingen hadde hørt om. De store plattformene strømlinjeformer vanvidd i et hakkende kjør. Fordi sensasjon og forargelse gir klikk. Slik blir det skapt enorme rom for «alternative virkeligheter». USA sitter igjen med nesten halve befolkningen som er frakoblet virkeligheten, mener McNamee.
Andelen mennesker som tror på «alternative fakta» er dramatisk stigende, fordi de har hørt dem mange ganger. Alternative medier sprer den samme desinformasjon og konspirasjonsteorier som russerne og kineserne gjør gjennom hybrid krigføring. Det er på mange måter her slaget om demokratiet vil stå. Trump har erklært krig mot kritiske medier («fake media», «enemies of the people»), og vil ganske sikkert bruke alle midler han har til rådighet, institusjonelle som demagogiske, for å gjøre tilværelsen vanskelig for dem. Washington Post har allerede begynt å innordne seg for ikke å komme på kant med Trumps andre periode. Utfordringen blir neppe mindre i tiden som kommer, da de store tech-gigantene ser ut til å legge seg på rygg for Donald Trump, og åpne plattformene for fri flyt av galskap, helt etter Bannons dreiebok.
Delegitimering og underminering av de såkalte hovedstrømsmediene eller mainstream media er en av ytre høyres kjernesaker. Merkelig nok er uttrykkene blitt allment akseptert, også i de store mediene, selv om meningen med det er å etablere en populistisk motsetning mellom det elitene vil at du skal vite og det som egentlig foregår. Det siste får du selvsagt bare vite om i «alternative medier». Hos de alternative mediene handler det veldig ofte om å kultivere denne motsetningen, tilforlatelig kamuflert som mediekritikk og ytringsfrihetsofferisme. Konseptet inngår gjennomgående i den store fortellingen om det liberale og venstreorienterte hegemoniet og deres politisk korrekte løgner, som kuer det egentlige folket. Vi har hørt det før.
På 1930-tallet omtalte nazistene de store mediene som lügenpresse (løgnpressen), det samme gjorde kommunistene i DDR om vestlige medier. Senere skulle tyske høyreradikale plukke opp tråden, før det omsider forgrenet seg til MAGA og Alt-right-bevegelsen.
Det betyr naturligvis ikke at all mediekritikk skal avfeies som nyttig idioti for ytre høyrekrefter. Mediekritikk er viktig i en liberal offentlighet. Det er mye som kan bli mye bedre. Men her, som ofte ellers, må man passe seg for ikke å bli sugd inn i kulturkrigen. Til dit hvor desinformasjon og normalisering av autoritære krefter er forkledd som mediekritikk. Det gjelder også her hjemme.
Teksten er publisert i Trønder-debatt 20.1.2025.