Arbeidsmiljøloven bør endres
Mer utbredt bruk av langvakter i helsevesenet kan bidra til større stillinger, færre ansatte, bedre arbeidsmiljø og bedre tjenester. Fagforeningene står i veien.
Publisert: 4. april 2024
Helsevesenet trenger flere ansatte. Samtidig er deltid svært utbredt innen denne sektoren. Ifølge Navs Bedriftsundersøkelse manglet pleie- og omsorgssektoren om lag 6.600 sykepleiere og 2.700 helsefagarbeidere i mai i fjor. En ny rapport om heltid utarbeidet av Oslo Economics på oppdrag for Arbeids- og inkluderingsdepartementet viser at mer heltid kan gi 10.400 flere årsverk i helse- og omsorgstjenestene.
I et nylig utgitt Civita-notat viser jeg at problemene med å få dekket helgevakter i helse- og omsorgssektoren, har konsekvenser både for bemanningen i helgene og for omfanget av ufrivillig deltid. Og jeg presenterer noen mulige løsninger på helgeproblematikken.
En slik løsning er mer ustrakt bruk av langvakter.
Flere gevinster
Langvakter er lange vakter i turnus og innebærer at de ansatte har lengre vakter de dagene de er på jobb, for så å ha en etterfølgende lengre periode med fri. Langvakter blir i økende grad brukt i ulike kommuner, og gjør det mulig å finne løsninger på bemanning i helgene.
En undersøkelse fra KS viser at flere institusjoner selv har tatt initiativ til innføring av langvakter, og at det har vært flere gevinster. Færre oppmøtedager og mer kontinuitet i bemanningen har bidratt til en styrking av fag- og arbeidsmiljøet. I tillegg har færre vaktskifter bidratt til mer ro i avdelingene.
Flere studier viser positive effekter av langvakter. Disse studiene viser blant annet at langvakter bidrar til mer kontinuitet i tjenestene, bedre livskvalitet for brukerne/pasientene, færre ansatte, større stillinger og tilfredse ansatte. Innføringen av langvakter har videre åpnet for å organisere oppgaver og ansvarsfordeling på nye måter, som gir mer kontinuitet og mer ro for både ansatte og brukere/pasienter.
Fagforbundene er ofte skeptiske
Til tross for at langvakter utprøvd i flere kommuner og ved flere institusjoner viser en rekke positive resultater, er det fortsatt nokså lite utbredt.
En viktig grunn til dette er at innføring av slike vakter er avhengig av godkjenning fra fagforeningene. Hvis de tillitsvalgte ikke er positive til slike vakter, enten lokalt eller sentralt, har de mulighet til å legge ned veto. Dette er krevende for mange kommuner, fordi fagforbundene ofte er skeptiske til langvakter.
Skepsisen bunner ofte ut i helsespørsmål. Men det er ikke godt dokumentert at lange vakter nødvendigvis er mer helseskadelige enn de mer vanlige vaktene. Ting kan heller tyde på det motsatte. For eksempel viser en norsk undersøkelse av sykefravær at ansatte som gikk lange vakter, var mindre syke enn kollegaer som gikk vanlige vakter.
Arbeidsgivere bør få utvidet styrerett
Økt bruk av langvakter vil kunne bidra til å redusere deltidsbehovet og til at flere kan bli tilbudt økt stillingsprosent, noe som vil føre til at behovet for økt tilfang av arbeidskraft vil reduseres, samtidig som det trolig vil bidra til bedre kapasitet og kvalitet i helsetjenestene.
Men fagforbundene er altså ofte en bremsekloss. Derfor bør arbeidsmiljøloven endres, slik at arbeidsgiverne får en noe utvidet styringsrett. En slik endring vil muliggjøre økt bruk av langvakter – noe som vil gagne både ansatte, pasienter og samfunnet som helhet.
Innlegget er publisert i Altinget 2.4.2024.
Relatert
Irrasjonalitet satt i system
Offentlig sektor må levere bedre, om arbeidstakerne skal få høyere lønn
Helsemyndighetenes godt bevarte hemmelighet
Politikk uten perspektiver
Den norske syke
