Arbeidsomhet lønner seg – slik må det være
Arbeid har en verdi for samfunnet som er langt større enn det som kan måles i tall. Vi må fortsatt fortelle våre unge at hardt arbeid er en dyd.
Publisert: 4. juni 2023
Nye tall fra SSB viser at det er en tydelig sammenheng mellom det å ha hatt en sommerjobb eller deltidsjobb som ung, og hvilken lønn man får senere i livet. De som jobbet som 17-åringer, hadde langt høyere lønnsnivå senere i yrkeslivet. Sommerjobbing og deltidsjobbing som ung åpner dører og gir mange et springbrett inn i arbeidslivet.
Dette kan tolkes på flere vis, men det virker åpenbart at det å ha jobbet tidlig i livet gir mersmak og senker terskelen for å fortsette å stå i arbeid. Vi kan også anta at en tidlig inngang i arbeidslivet gir rom for prøving og feiling, du får tid og erfaring til å finne den type arbeid du trives med. Det er med andre ord viktig å se verdien av det å ha en jobb å gå til allerede som ung.
I tillegg viser tallene at de som ikke jobber som unge, sjeldnere jobber senere i livet. Statistikken fokuserer nemlig på to forskjellige årskull, der den sammenligner to grupper i hvert av kullene: en gruppe som jobbet som 17-åringer, og en gruppe som ikke jobbet som 17-åringer. Deretter ser den på hvordan disse gruppene har gjort det senere i livet, med tall fra 2021, når de er fylt 34 år.
De som ikke jobbet i 17-årsalderen, hadde dobbelt så stor sannsynlighet for å ende som mottakere av uføretrygd som unge voksne, sammenlignet med jevnaldrende som jobbet. Mange som ikke jobbet som unge, fikk aldri noen tilknytning til arbeidslivet. Tallene bidrar til å forklare et større samfunnsproblem: det økende antallet unge uføre i Norge.
Noen kan ikke jobbe og da kan uføretrygd være eneste alternativ.
Slik er det, om helsen tilsier at en ikke kan jobbe. Samtidig finnes det mennesker som har uføretrygd, og som heller kunne vært i arbeid.
I Norge bruker vi 5,5 prosent av fastlands-BNP på helserelaterte ytelser for folk i arbeidsfør alder, skriver Jon Hustad i Dag og Tid 19. mai. I alderen 18 til 30 år er det 100.000 personer som hverken er i arbeid eller utdanning. Her går samfunnet glipp av produktivitet og skatteinntekter, samtidig som mange av dem føler på utenforskap som et resultat. For mange gir det nemlig en større mening å jobbe, utover det å være en ressurs i samfunnet.
Arbeid lønner seg ikke kun av økonomiske årsaker. Mange liker å jobbe. Ikke bare fordi vi har en iboende luthersk mentalitet, men også fordi arbeidsplasser kan være gode fellesskap. En av mange viktige møteplasser i et stort individualistisk samfunn.
De som ikke har en tilknytning til arbeidslivet i ung alder, kan bli disponert for vedvarende utenforskap gjennom resten av livet. Vi burde derfor oppfordre de unge til å jobbe, både i ferier og på hverdager, så langt det er mulig.
Arbeid gir mennesker muligheten til å uttrykke seg, utvikle sine evner og ferdigheter, og føle seg nyttige. Gjennom arbeid kan enkeltindivider realisere seg selv, oppnå målene sine og oppleve mestringsfølelse, noe mange ikke opplever i så stor grad i skolen. Arbeid gir også struktur og rutine i hverdagen, og det gir mening for mange.
De som prater ned verdien av arbeid, og omtaler det som en last, snarere enn en dyd, gjør unge mennesker en gedigen bjørnetjeneste. Hvis unge mennesker velger seg bort fra arbeid, vil det svekke samfunnet rent økonomisk, og det vil føre til økt utenforskap for flere individer.
Teksten er publisert i Dag og Tid 2.6.2023.
Relatert
Overtidsdebatten: EU-domstolens konklusjon virker mangelfull
Høringssvar fra Hege Moen og Mathilde Fasting
VelferdsstatenInnvandring og integreringArbeid og sysselsetting
Et forsvar for dem som jobber heltid
Deltidsarbeid og overtid i EØS
EU-domstolen har i en konkret sak kommet til at arbeid i en deltidsstilling ut over avtalt deltid, skal kompenseres som overtid. Dommen har vakt begeistring i fagbevegelsen, mens arbeidsgiversiden er alarmert. Dersom dommen må sies å ha mangler, er det noe myndighetene kan gjøre med det?
Vi bør tenke nytt om våre velferdsordninger
