Rødt viser dårlig forståelse av grunnleggende sammenhenger

Rødt har åpenbart problemer med å forstå at virksomheter må gå med overskudd for å overleve, enten man driver en ordinær butikk, eller om man leverer velferdstjenester til befolkningen.

Aslak Versto Storsletten

Publisert: 4. september 2022

I et innlegg her i Nettavisen tok jeg opp noen problemstillinger vedrørende det såkalte nullprofittutvalget. Kort fortalt kan et profittforbud være i strid med både norsk og europeisk lov.

Svarinnlegget fra Hege Bae Nyholt, stortingsrepresentant for Rødt, berører ikke problemstillingene i det originale innlegget. I stedet benytter hun anledningen til å komme med floskler, som at «barnehagen er til for barna våre», og usannheter.

Kostandene ved etablering

For det første etterlater Rødt-politikeren inntrykk av at barnehager utelukkende er bygget på offentlige midler.

Dette er feil.

Mange av barnehagebyggene har private eiere bygget selv, i tråd med blant annet Husbankens regler, og de fleste er også blitt finansiert av Husbanken. Tomtene er kjøpt eller festet, både fra kommuner og fra private.

Det er opparbeiding av tomt og bygging av bygg og leke- og oppholdsarealene som er den store kostnaden ved etablering av barnehager. Av totalkostnaden for en barnehage som etableres, er tomtekostnaden normalt mellom fem og 12 prosent, varierende etter plassering, infrastruktur mv.

I enkelte tilfeller kan kommunen ha tilbudt rimelig tomt til dagens barnehageaktører, men alle kostnader til opparbeiding og infrastruktur dekkes av eierne ved etablering. De fleste tomter som tilbys på denne måten er også beheftet med ulike begrensninger og rettigheter, slik at reell kjøpesum ikke er lav.

Trenger overskudd for å overleve

For det andre virker Bae Nyholt til å være opptatt av at barnehager som inngår i kjeder har større overskudd enn andre barnehager, samt at de i snitt har lavest bemanning av de private barnehagene.

Det første er selvsagt, det andre er feil.

Barnehagekjeder har større overskudd enn enkeltbarnehager. Dette skylles stordriftsfordeler.

Selvsagt er det mer lønnsomt å drive 100 barnehager i samme virksomhet enn det er å drive én enkelt barnehage. Innkjøp kan gjøres samlet, overskudd fra en barnehage kan dekke underskudd i en annen og så videre.

I dag er andelen private barnehager som går med underskudd, om lag en tredjedel. Lønnsomheten går dessuten stadig ned i sektoren. Mindre lønnsomhet skyldes i all hovedsak ny bemanningsnorm og skjerpet pedagognorm, som begge deler sørger for at private ikke lenger har muligheten til å ha lavere bemanning.

Det er viktig å minne om at 95 prosent av de private barnehagene har vanlige tariffavtaler. Lønnsvilkårene er også svært like med de offentlige barnehagene.

Hvis kommersielle barnehager tappes for store summer som er bevilget og betalt for å gå til barnehagedrift, slik Rødt hevder, burde det resultere i at de kommersielle barnehagene er kvalitativt dårligere enn de offentlige. Foreldreundersøkelsen i barnehagene har blitt gjennomført hvert år siden 2016. Det er en gjenganger at de private har noe høyere total tilfredshet enn de kommunale.

Hvis en privat aktør leverer gode tjenester og samtidig går med overskudd, er dette bra. Overskuddet medfører sjeldent ren fortjeneste, det plasseres heller tilbake i virksomheten, slik at videre drift blir muliggjort og forbedret.

Rødt har åpenbart problemer med å forstå at virksomheter må gå med overskudd for å overleve, enten man driver en ordinær butikk, eller om man leverer velferdstjenester til befolkningen.

Også ideelle aktører trenger overskudd for å overleve.

Fortjeneste er ikke negativt

For eksempel er 4 av 10 menighetsbarnehager borte på sju år, fordi de ikke klarer å gå med overskudd. Norges største ideelle barnehageeier, Kanvas, må stenge barnehager, fordi de går med underskudd.

Overskudd fører til at man får mer egenkapital til å investere i nye og bedre tilbud. Det bidrar til bedre bemanning og høyere kvalitet hos velferdstilbyderne.

Og fortjeneste er ikke negativt, selv om Rødt mener det er den rene ondskap. Fortjeneste er en drivkraft som gjør at vellykkede løsninger spres, fordi fortjenesten premierer de som er innovative og lykkes. Det er ingen generell, innebygget motsetning mellom fortjeneste og eldre eller barns beste.

Fortjeneste er et tegn på at man på en effektiv måte lykkes med å tilby noe som folk vil ha. Muligheten til fortjeneste skaper et insentiv til innovasjon, kvalitetsheving og plassering av ressurser på den mest hensiktsmessige måten.

Innlegget var publisert i Nettavisen 2. september 2022.