Finn på siden
Skattebidrag og utbytte fra ulike eiergrupper
Dette notatet har som mål å styrke faktagrunnlaget i debatten om norsk privat eierskap og betaling av skatt. I notatet presenteres nytt empirisk materiale over bedriftsdata fra 2016.
Publisert: 6. juli 2022
Dette notatet har som ambisjon å styrke faktagrunnlaget i debatten om norsk privat eierskap og betaling av skatt. I notatet presenteres nytt empirisk materiale over bedriftsdata fra 2016, herunder omsetning, selskapsskatt og utbytte, fordelt på eiergrupper. Det empiriske grunnlaget er utarbeidet av professor Amir Sasson ved BI, basert på registerdata fra fire databaser for 2016, levert av SSB.
Hovedfunn:
Norskeide foretak som har eier i formuesskatteposisjon, står for 38 prosent av all omsetning, 27 prosent av all selskapsskatt og 51 prosent av alle utbytter blant de 284 000 analyserte foretakene i Fastlands-økonomien. Dette står i kontrast til utenlandskeide foretak, som står for 32 prosent av omsetningen, 36 prosent av selskapsskatten og 24 prosent av utbyttene.
Bedrifter og andre foretak som er organisert som aksjeselskaper og eid av private norske eiere, har lavere lønnsomhet enn utenlandske bedrifter, målt som forholdet mellom omsetning og betalt selskapsskatt.
Private, norskeide aksjeselskaper betaler mer i utbytte per betalt krone i selskapsskatt til sine eiere enn utenlandskeide selskaper og offentlige/ stiftelses-eide aksjeselskaper gjør. Utbytte per selskapsskattekrone for private, norskeide aksjeselskaper stiger med selskapenes størrelse (målt i eieres netto ligningsformue).
De bedriftene som har eiere med mer enn 100 millioner kroner i netto ligningsformue, betaler 2,5 krone per betalt selskapsskattekrone i utbytte. Til sammenligning betaler utenlandskeide selskaper én krone i utbytte per betalt selskapsskattekrone til sine eiere.
Det empiriske grunnlaget forteller ingenting om årsaker, men når eiere av norske private bedrifter gjennomgående tar ut mer utbytte per betalt selskapsskattekrone enn utenlandske og offentlig/stiftelse-eide foretak, kan dette være en indikasjon på at formuesskatten i gjennomsnitt virker tappende på kapital i bedriftene. Når vi vet at norsk eierskap og kapital primært finansierer små og mellomstore bedrifter (SMB), og mange av disse har liten eller ingen tilgang til utenlandsk egenkapital, er det en indikasjon på at formuesskatten virker negativt på investeringer og vekst.
Ny empiri om utbytteskatt og selskapsskatt fordelt på eiergrupper
Den empiriske analysen som er presentert i dette notatet gir unik empirisk innsikt i ulike eiergruppers betydning for næringsaktivitet og skattebidrag. Studien bygger på aggregerte registerdata fra SSB og Brønnøysund, sammenstilt av professor Amir Sasson ved Handelshøyskolen BI, utarbeidet ved å kombinere fire ulike databaser; databaser bestående av bedriftsdata, eierskapsdata, personlige ligningsdata og sysselsettingsdata. NyAnalyse har bearbeidet og sammenfattet aggregert tallmateriale fra BI, og arbeidet er utført av partner Villeman Vinje i samarbeid med Mathilde Fasting, Civita.
Alle eierskapsposter i om lag 284 000 aksjeselskaper er analysert for betydningen av «norske private eiere, i og utenfor formuesskatte-posisjon», «utenlandske eier» og «offentlig/stiftelse som eier i
privat sektor». Den siste gruppen må av tekniske årsaker behandles sammen, men består i all hovedsak av statlig og kommunalt eide aksjeposter. Selvstendig næringsdrivende og enkeltmannsforetak er ikke analysert.
De seks bedriftsforholdene som er empirisk undersøkt, er henholdsvis egenkapital, ansatte, lønnsutgifter, omsetning, selskapsskatt og utbytte. De tre første bedriftsforholdene er presentert i et tidligere notat, mens dette notatet ser nærmere på omsetning, selskapsskatt og utbytte. Tidligere publiseringer gir også en mer utdypende omtale av metodikken som er benyttet i den empiriske analysen.
Selskapsskatt og omsetning i aksjeselskaper
Vi skal først se på hvordan omsetning og selskapsskatt fordeler seg på ulike eierkategorier av aksjeselskaper i Norge. Det skilles mellom norskeide og utenlandskeide aksjeselskaper, og mellom privat og offentlig eide aksjeselskaper. De private, norskeide aksjeselskapene er også kategorisert etter størrelse, ved å se på eiernes ligningsformue.
Figur 1 viser fordelingen av omsetning i foretak organisert som aksjeselskaper etter hovedeier-grupper. Norske private eiere er gruppert etter netto ligningsformue.
I 2016 var den samlede omsetningen i de 284 000 analyserte aksje-selskapene 4 113 mrd. kroner. 2088 mrd. kroner (50,8 prosent) av dette var omsetning i norskeide private bedrifter.
Norske eiere identifisert i formuesskatteposisjon sto for 1 545 mrd. kroner av omsetningen (37,6 prosent). Private norske eiere som ikke var i formuesskatteposisjon, sto for 499 mrd. kroner av omsetningen (12,1 prosent). Den samme andelen av total omsetning hadde bedrifter eid av norske private eiere med over 100 mill. kroner i ligningsformue (12,2 prosent). Tredje største private norske eiergruppe etter omsetning var eiere i formuesskatteposisjon, men med under 10 mill. kroner i netto ligningsformue, som sto for 443 mrd. kroner av omsetningen (10,8 prosent). Utenlandske eiere sto for 1 323 mrd. kroner av omsetningen (32,2 prosent), mens offentlig/stiftelse-eide foretak omsatte for 656 mrd. kroner (15,9 prosent). For 2,2 prosent av omsetningen klarte studien ikke å identifisere eier, men man vet at halvparten av omsetningen var omsatt av norske eiere med ukjent formuesposisjon.
Figur 1: Fordeling av omsetning i aksjeselskaper i Fastlands-Norge, fordelt etter eiergrupper. Norske private eiergrupper fordelt etter ligningsformue. 2016. Milliarder kroner og prosent av all omsetning blant foretakene.
Figur 2 viser selskapsskatt i aksjeselskaper fordelt på de ulike eiergruppene. Til sammen betalte de 284 000 foretakene i Fastlands-Norge 91,1 mrd. kroner i selskapsskatt dette året. Av dette sto foretak eid av norske private eiere, uavhengig av formuesskatteposisjon, for 31,4 mrd. kroner (34,5 prosent). Andelen til norske private eiere i formuesskatteposisjon var til sammen 24,4 mrd. kroner i selskapsskatt (26,7 prosent). Andelen til private eiere i formuesskatteposisjon, men med henholdsvis under 10 mill. kroner og over 100 mill. kroner i ligningsformue, sto for 7,0 mrd. kroner i selskapsskatt (7,7 prosent). Tredje størst andel av de private norske eierne var de som ikke var i formuesskatteposisjon, hvor foretakene de eier, betalte 6,2 mrd. kroner i selskapsskatt (6,8 prosent). Andelen til de resterende norske eierne utgjorde mellom 3,2 og 4,8 prosent av selskapsskatten.
De mellomliggende eiergruppene, fra 10 mill. kroner til 100 mill. kroner i netto ligningsformue, betaler 11,3 prosent av selskapsskatten. I denne gruppen befinner de aller fleste private eierne av små og mellom-store bedrifter i Norge seg.
Foretakene med utenlandske eiere betalte 32,4 mrd. kroner i selskapsskatt (35,6 prosent) mens foretak med offentlig sektor/stiftelser som eier, betalte 25,9 mrd. kroner i selskapsskatt (28,4 prosent). Foretak med ukjente eiere sto for 2,5 prosent av selskapsskatten.
Figur 2: Fordeling av selskapsskatt i aksjeselskaper i Fastlands-Norge, fordelt etter eiergruppe, samt etter netto ligningsformue for private, norske eiere i formuesskatteposisjon. 2016. Milliarder kroner og prosent av all selskapsskatt blant foretakene.
Når man relaterer omsetningen til skattebetaling, fremkommer et interessant bilde. Norskeide foretak står andelsmessig for en større andel av omsetningen enn de gjør for selskapsskatten, mens det motsatte funnet er tilfellet for foretak med utenlandske eiere og de som er eid av offentlig sektor/stiftelser. Selskapsskatten er en indikasjon på lønnsomheten i et foretak, og når dette andelsmessig relateres til omsetning, gir det en grov indikasjon på lønnsomhet og skatteevne.
Figur 3 viser den prosentvise andelen av omsetning og selskapsskatt for foretak i fastlandsøkonomien, eid av de ulike eiergruppene. Størst forskjell mellom omsetning og selskapsskatt for norske eiere finner vi på enden av ligningsformuesskalaen. Foretak eid av norske eiere som ikke er i formuesskatteposisjon, står for 12,1 prosent av omsetningen, men kun 6,8 prosent av selskapsskatten. Nesten samme relasjon har foretak med eier som har over 100 mill. kroner i ligningsformue. De står for 12,2 prosent av omsetningen, men kun 7,7 prosent av selskapsskatten. Det empiriske grunnlaget gir ingen årsakssammenheng, men i lys av at disse eierne med over 100 mill. kroner i ligningsformue er eiere av mange større foretak, og store foretak i gjennomsnitt evner å levere en høyere profittmargin enn mindreselskaper, er dette et overraskende funn.
Utenlandskeide foretak står for 32,2 prosent av omsetningen, men 35,6 prosent av selskapsskatten. Den største forskjellen finner man dog for foretak eid av det offentlige/stiftelser, som står for 15,9 prosent av omsetningen og 28,4 prosent av selskapsskatten.
En annen måte å se på dette er å relatere selskapsskatten direkte til omsetningen. Bedrifter eid av private norske eiere i formuesskatte-posisjon betaler i gjennomsnitt 1,6 kroner i selskapsskatt per 100 kroner i omsetning, mens forholdstallet er 1,2 for bedrifter eid av private norske eiere som ikke er i formuesskatteposisjon. Dette står i klar kontrast til foretak som er eid av det offentlige/stiftelser, som i gjennomsnitt betaler 3,9 kroner i selskapsskatt per 100 kroner de har i omsetning. For bedrifter eid av utenlandske eiere er forholdet 2,4 kroner i selskapsskatt per 100 kroner i omsetning.
Figur 3: Fordeling av omsetning i aksjeselskaper i Fastlands-Norge, fordelt etter eiergrupper. Norske private eiergrupper fordelt etter ligningsformue. 2016. Prosent
Lønnsomhet og selskapsskattebidrag vil variere mellom bransjer og over konjunkturer. Analysen er gjort for foretak i Fastlands-Norge, så superprofitten som petroleumsrelatert virksomhet i Nordsjøen står for, skal derfor ikke virke inn. Det er ikke uvanlig at større bedrifter har stordriftsfordeler som gir seg utslag i større lønnsomhet for en gitt omsetning. Mens private norske eiere representerer bredden av den norske økonomien, er bedrifter eid av utlendinger og det offentlige/
stiftelser ofte mer konsentrert i enkelte næringer, slik som industri, og de er gjerne større. Det kan påvirke forholdstallene for disse bransjene. Den gjennomførte analysen er ikke spesifisert på bransjenivå eller næringsnivå, så det foreligger ikke data som kan gi innsikt på dette nivået.
Det overordnede funnet basert på aggregerte data for 284 000 foretak, hoveddelen av norsk fastlandsnæringsliv etter omsetning, er at over-skuddet til norskeide foretak ser ut til å være lavere enn for utenlandskeide foretak og foretak eid av det offentlige/stiftelser. Analysen på eiernivå, hvor lønnsomhet, representert ved selskapskatt, relateres til omsetning, gir likevel en innsikt som er relevant for debatten om formuesskatt og andre ekstraskatter som utenlandske og offentlige eiere ikke belastes. Lønnsomheten til bedrifter eid av private norske eiere i formuesskatteposisjon er samlet sett marginalt høyere enn privateide norske bedrifter hvor eier ikke betaler formuesskatt. Unntaket er posisjonen til de med høyest ligningsformue. De har en lønnsomhet som er på linje med nivået til foretak med eiere som ikke er i formuesskatteposisjon. Alle privateide norske foretak har en klart lavere lønnsomhet målt mot omsetning enn utenlandskeide foretak, og spesielt foretak eid av det offentlige eller stiftelser.
Betalt utbytte i aksjeselskaper
Figur 4 viser hva som betales i utbytte fra foretak i fastlandsøkonomien relatert til eiergrupper, hvor norske private eiere er fordelt etter netto likningsformue. Det overordnede funnet er at norske eiere i formuesskatteposisjon tar mer utbytte fra sine foretak enn andre eiere. Norske eiere i formuesskatteposisjon tok i 2016 ut 46,3 milliarder kroner i utbytte fra aksjeselskaper (50,9 prosent), noe som er vesentlig mer enn hva andre eiergrupper gjorde. Inkluderes gruppen norske eiere med ukjent formuesskatteposisjon og norske eiere som ikke er i formuesskatteposisjon, tok norske eiere til sammen ut utbytte på 56,4 mrd. kroner (62 prosent). Utenlandske eiere tok ut 32,1 mrd. kroner (35,3 prosent), mens offentlig sektor og stiftelser tok ut 24,4 mrd. kroner (26,8 prosent).
Utbytte fra foretak eid av norske private eiere i formuesskatteposisjon er overraskende stort, siden det er utenlandskeide foretak som betaler mest selskapsskatt, noe som kan indikere at de utenlandske har best lønnsomhet, slik vi så i forrige avsnitt.
Figur 4: Utbytte i aksjeselskaper i Fastlands-Norge, fordelt etter eiergruppe, samt etter netto ligningsformue for private, norske eiere i formuesskatteposisjon. 2016. Milliarder kroner.
Figur 5 ser på utbytte per krone betalt i selskapsskatt i aksjeselskaper i Fastlands-Norge, fordelt etter eiergrupper. Når utbytte relateres til selskapsskatt, gir det en indikasjon på utbyttet som betales ut av selskapet relativt til lønnsomheten.
Relaterer man utbytte til selskapsskatten som de ulike eiergruppene betaler, kommer det som nevnt frem et interessant bilde. Norske eiere i formuesskatteposisjon tar ut vesentlig mer i utbytte relativt til selskaps-skatten (et mål på lønnsomhet i bedriften). For hver krone som et utenlandskeid foretak betaler i selskapsskatt, betales det ut én krone i utbytte, mens andelen er 0,9 kroner per krone i selskapsskatt for foretak eid av det offentlige/stiftelser. Norske eiere i formuesskatteposisjon tar i gjennomsnitt ut 1,9 kroner i utbytte per krone som deres selskaper betaler i selskapsskatt, noe som er 90 prosent høyere enn utenlandsk-eide selskaper utbetaler. For private norske eiere utenfor formues-skatteposisjon utgjør utbyttet 1,3 kroner per krone i selskapsskatt.
Figur 5: Forhold mellom utbytte og selskapsskatt. Utbytte per krone betalt i selskapsskatt i aksjeselskaper i Fastlands-Norge fordelt etter eiergruppe, samt etter netto ligningsformue for private, norske eiere i formuesskatteposisjon. 2016.
Som figuren viser, er utbyttene relativt til selskapsskatt høyere for alle norskeide aksjeselskaper, selv for den gruppen eiere som ikke er i formuesskatteposisjon. For eiere med store ligningsformuer er bildet enda tydeligere. Store ligningsformuer indikerer eierskap i store selskaper og er dermed mer sammenlignbart med de utenlandskeide selskapene. Her er funnet at utbytte relativt til selskapsskatt befinner seg på 2 og 2,5 kroner for eiere med henholdsvis 50–100 millioner og over 100 millioner kroner i netto ligningsformue, mens utenlandskeide selskaper, som nevnt, betaler ut én krone per betalt krone i selskaps-skatt.
Figur 6 viser utbytte per krone betalt i selskapsskatt for norske aksjeselskaper med private eiere i formuesskatteposisjon. For hver krone som en eier av en liten eller mellomstor bedrift betaler i selskapsskatt, det vil si eiere i formuesskatteposisjon og formue under 50 millioner kroner, betaler de ut 1,6 kroner i utbytte. Utbytte per krone betalt i selskapsskatt befant seg på 2 kroner i bedrifter eid av personer med mellomstor kapitalbeholdning, mens store bedrifter og eiere med stor kapitalbeholdning tar ut et utbytte på 2,5 kroner for hver krone de betaler i selskapsskatt.
Figur 6: Utbytte per krone betalt i selskapsskatt i aksjeselskaper i Fastlands-Norge med privat, norsk eier i formuesskatteposisjon, fordelt i hovedeiergrupper etter eiers netto ligningsformue. 2016.
Konklusjon
Som forrige avsnitt viste, skiller private norske eiere som er i formuesskatteposisjon seg ut ved at utbytteandelen, relativt til målet på lønnsomhet i bedriften, gitt ved selskapsskatten, ligger vesentlig høyere i alle formuesgrupper enn hva som er tilfellet for de andre eiergruppene.
Funnene kan være en indikasjon på at formuesskatten kan bidra til å tappe kapital fra bedrifter eid av norske private eiere i formuesskatte-posisjon. Den empiriske analysen som er gjennomført, sier ikke noe om årsakssammenhenger. Det kan spekuleres i ulike årsaker til at norske private eiere i formuesskatteposisjon skal ta ut så mye som 2,5 ganger så mye utbytte per betalt krone i selskapsskatt enn utenlandske eiere.
En PDF-versjon av notatet kan lastes ned her:
Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, og fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita er uavhengig av politiske partier, interesseorganisasjoner og offentlige myndigheter. Den enkelte publikasjons forfatter(e) står for alle utredninger, konklusjoner og anbefalinger, og disse analysene deles ikke nødvendigvis av andre ansatte, ledelse, styre eller bidragsytere. Skulle feil eller mangler oppdages, ville vi sette stor pris på tilbakemelding, slik at vi kan rette opp eller justere.
Ta kontakt med forfatteren på [email protected] eller [email protected].
Mer om skatt
Privat eierskaps betydning for arbeidsplasser
Skatt og samfunnsbidrag
Rapport om bedriftseierskap, næringsaktivitet og skattebidrag
Relatert
Eierbeskatningen i 2023
Høringsinnspill til skatteutvalget
All avkastning går til skatt – Realavkastning og skatt for norsk eierskap i statsbudsjettet for 2023
Beskatningen av norske eiere har økt kraftig
Privat eierskaps betydning for arbeidsplasser
