Ikke råd til sløsing
Norge er foreløpig et land med gode statsfinanser, og vi har lenge kunnet si oss fornøyde bare det bevilges mer penger over statsbudsjettet. Det vil vi ikke kunne fortsette med. Sløseriprisen vil ikke flytte fjell. Men den kan kanskje bidra til at vi blir mer opptatt av å se hva vi bruker penger på, blogger Mathilde Fasting.
Publisert: 26. september 2015
Av Mathilde Fasting, prosjektleder i Civita.
Jeg er nylig blitt med i et utvalg som skal kåre vinneren av «sløseriprisen». Det er morsomt å kåre vinnere, men i denne konkurransen er det motsatt. Sløseriprisen er ikke en gjev pris å få. Norge er foreløpig et land med gode statsfinanser, og vi har lenge kunnet si oss fornøyde bare det bevilges mer penger over statsbudsjettet. Det vil vi ikke kunne fortsette med.
For ett år siden skrev jeg en liten bok om velferdsstatens fremtid, Har vi råd til fremtiden? – perspektivmeldingens utfordringer. Perspektivmeldingen, som legges frem hvert 4. år, viser at vi om ikke lenge får underskudd på statsbudsjettet. Hovedårsaken er demografien, vi blir flere eldre og færre yrkesaktive. Det betyr større utgifter til blant annet helse og omsorg, og færre som gjennom yrkesaktivitet betaler skatt.
Vi har råd til den fremtiden vi ønsker, men det krever at vi gjør endringer både i statens inntekter og i statens utgifter. De viktigste utfordringene fremover kan deles i fire ulike områder: arbeidsliv, produktivitet og kvalitet i offentlig sektor, et konkurransedyktig næringsliv og internasjonale konjunkturer.
Internasjonale konjunkturer kan vi ikke gjøre mye med, og de har allerede endret seg siden perspektivmeldingen ble skrevet i 2013. Oljeprisen har falt betydelig. Det betyr at underskuddene på statsbudsjettet vil komme tidligere og at omstilling til et fortsatt konkurransedyktig næringsliv allerede må påbegynnes.
Om vi ser på utgiftssiden, vil vi fremover ikke ha råd til sløsing. Skattekronene som kreves inn må brukes så godt og effektivt som mulig. Både produktivitet og effektivitet i offentlig sektor handler om hvordan vi bruker skattekronene, om hva det offentlige skal ha ansvar for og hvilken kvalitet de offentlige tjenestene skal ha. Dagens offentlig sektor er omfattende. Statsbudsjettet har straks passert 1 200 milliarder. Det er helt sikkert at det vil finnes Sløseripriskandidater i en så omfattende offentlig sektor.
Juryen for Sløseriprisen har foreløpig ikke fått konkrete kandidater, men det vil helt sikkert komme forslag. Vi har allerede diskutert saker som spenner fra stupetårnet i Hamar, til innkjøp i forsvaret og NAVs IT-systemer. Vi har også diskutert hvordan vi ofte er mer opptatt av å bevilge penger enn å etterspørre resultater og virkninger. Ikke alt kan måles, men det er ikke dermed sagt at man ikke har en oppfatning av om noe er godt eller dårlig eller om det fungerer etter intensjonen eller ikke.
Sløseriprisen vil ikke flytte fjell. Men den kan kanskje bidra til at vi blir mer opptatt av å se hva vi bruker penger på. Det er bare å melde inn kandidater. Kåringen vil skje etter nyttår.
Innlegget er publisert på Fastings blogg 26.9.15. Se også Nettavisens sak.