Flere eldre krever nytenkning
Det vi trenger nå, er konkrete tiltak for å løse utfordringene den stadig økende andelen eldre medfører. Vi bør vurdere økonomiske incentiver, våge å satse på innovasjon, og tilrettelegge slik at de eldre kan bo lenger hjemme. Og ikke minst, invitere alle med, også private, skriver prosjektleder i Civita, Mathilde Fasting, i Dagbladet.
Publisert: 23. mai 2013
Av Mathilde Fasting, prosjektleder i Civita.
Dagbladets kommentatorer har ikke sans for au pairer for eldre og avfeier forslaget uten å ta hensyn til at vi også foreslår gode endringer i au pairenes vilkår og kontrakter.
Tre av fire nordmenn ønsker å bo hjemme så lenge som mulig når de blir eldre. Det bør derfor legges til rette for at de kan det. Flere hjemmeboende vil også kunne avlette presset i omsorgssektoren når det i tiåra framover blir flere eldre. Får vi ikke til en mer effektiv ressursbruk, vil én av tre unge måtte velge omsorgsyrker i framtida.
Vi må gå offensivt til verks for å møte de utfordringene som vi vet kommer. Uten endringer i omsorgssektoren vil det bli mangel på plasser og personell. Uten at flere jobber lenger, vil bærekraften i den norske velferdsstaten svekkes. Det trengs innovasjon og tiltak som gjør at eldre kan bo hjemme og jobbe lenger. Slike tiltak vil også gi mange eldre et bedre liv.
Flere hjemmeboende betyr at flere vil ha behov for hjelp til enklere tjenester i hjemmet. Vi foreslår, slik også helseminister Støres stortingsmelding «Morgendagens omsorg» gjør, å la frivillige slippe til med gode ideer og innovasjon. Men meldingen overser de kreftene som ofte står bak utvikling og innovasjon, nemlig private, profittdrevne, små og store bedrifter. For å få mer nytenkning og større spredning av de gode løsningene, må også private aktører inkluderes.
Et annet forslag som presenteres i Civita-notatet «Fremtidens eldre», er opprettelse av et innovasjonsfond. Dette tiltaket er basert på et erfaringene fra et tilsvarende fond opprettet i Skottland i 2006. Målet med det skotske fondet var at eldre skulle kunne bo lenger hjemme. Her søkte forskjellige samfunnsaktører; private, offentlige og frivillige, om midler til bruk av ny teknologi som kunne føre til høyere effektivitet og bedre tjenester. I Skottland ga dette svært gode resultater, med fornøyde brukere, færre døgnopphold på sykehus og sykehjem, samt en estimert innsparing på om lag hundre millioner kroner. Det er god grunn til å tro at et slikt innovasjonsfond vil gi gode resultater også i Norge.
Det er helt naturlig at alle som kan, ønsker å bo hjemme så lenge som mulig. Vi trenger teknologiske hjelpemidler, men noen tjenester må fremdeles utføres av «varme hender». Det er sannsynlig at den kommunale hjemmehjelptjenesten vil komme til kort når antallet eldre øker.
Det finnes i hovedsak to former for hjemmehjelp: Hjemmesykepleie og praktisk bistand. Vårt forslag om au pairer for enslige eldre har fått mye oppmerksomhet. De kan avlaste hjemmehjelpen med praktisk bistand og sosial kontakt, men ikke med medisinsk pleie. Det er en selvfølge at de tilbys arbeidskontrakter og arbeidsforhold som er ordentlige.
Én mulighet som vil avlaste kommunene og gi flere mulighet til å skaffe seg hjelp, er å gi skattefradrag for tjenester i hjemmet, slik svenskene gjør med RUT-fradraget. Eldre kan ansette praktikant, leie inn private hjemmehjelpere eller kjøpe andre mindre tjenester. Skattefradrag kan bidra til flere private aktører i bransjen. RUT-ordningen har blitt populær blant eldre i Sverige, som blant annet bruker den til å skaffe seg hjemmehjelpstjenester.
Det vi trenger nå, er konkrete tiltak for å løse utfordringene den stadig økende andelen eldre medfører. Vi bør vurdere økonomiske incentiver, våge å satse på innovasjon, og tilrettelegge slik at de eldre kan bo lenger hjemme. Og ikke minst, invitere alle med, også private.
Innlegget er på trykk i Dagbladet 23.5.13.
Se også
Civita-notat nr.6 2013: FREMTIDENS ELDRE: Lever lenger – jobber mer – bor hjemme
Det er behov for nytenkning innen både arbeidslivet og omsorgssektoren. Får man flere i arbeid, og flere til å arbeide lenger, vil det bidra både til bedre bruk av arbeidskraft, bedre liv for de eldre, og økt bærekraft i velferdsstaten.
Dette notatet ser på prognoser for forholdstallet mellom sysselsatte og pensjonister og drøfter hvilke effekter ulike politiske prioriteringer vil ha på dette tallet, utviklingen i helse- og omsorgssektoren, og de eldres egen utvikling som følge av aldring. Notatet presenterer tiltak som kan forbedre omsorgen, blant annet hjemmebaserte og forebyggende tiltak, og tekniske og teknologiske hjelpemidler i hjemmet, samt økonomiske insentiver for å stimulere bruken av disse tiltakene.
Last ned og les notatet her: Civita-notat_6_2013
Relatert
En av historiens heldigste generasjoner?
Irrasjonalitet satt i system
Offentlig sektor må levere bedre, om arbeidstakerne skal få høyere lønn
Helsemyndighetenes godt bevarte hemmelighet
Politikk uten perspektiver
