Hva er produktivitet?
Produktivitet er et mål på hvordan vi utnytter ressursene i økonomien, hvor mye vi produserer av varer og tjenester ved hjelp av arbeidskraft og kapitalinnsats (maskiner, bygninger osv.). Jo høyere produktivitet, jo mer får vi ut av hver arbeidstime og/eller en gitt mengde ressurser. Hvordan vi arbeider, og hvordan vi bruker teknologi, har derfor stor betydning for hvor store verdier vi klarer å skape, og dermed også for statens skatteinntekter.
Et lands produksjonsevne er avhengig av hvor mye arbeidskraft og kapital det har, men også av hvor effektivt man arbeider og bruker kapitalen. Vekst i produktivitet kan fordeles på forbedringer i bruk av arbeid og i bruk av kapitalen. Men i tillegg kommer en komponent som ikke kan identifiseres direkte. Den kalles vekst i total faktorproduktivitet (TFP). TFP er nært knyttet til innovasjon. Over tid er det forbedringer i TFP, primært ved teknologiske og organisatoriske endringer, som er den viktigste faktoren for den betydelige velstandsøkningen Norge har opplevd.
Verdiskaping
Produksjonsevnen bestemmer langt på vei hvor store inntekter vi klarer å skape, og dermed hvor mye penger vi har til rådighet til å forbruke eller investere. Siden 1930 har verdiskapingen i Norge, utenom oljesektoren, blitt syvdoblet, målt i realverdi. Det aller meste av dette skyldes økt arbeidsproduktivitet, ved at vi organiserer oss bedre og arbeider smartere.
Dette har over lengre tid gjort at den gjennomsnittlige arbeidstiden for de som er i lønnet arbeid, har blitt redusert betydelig. Selv om Norge har nytt godt av oljeinntekter, er vår langsiktige velstandsøkning primært knyttet til produktivitetsvekst i fastlandsøkonomien. Det siste tiåret har produktivitetsveksten i Norge avtatt.
Måling av produktivitet
Det er ikke alltid enkelt å måle hvor produktivt noe er. Produseres det fysiske gjenstander, er det lett å måle hvor mye som produseres, og til dels hvilken kvalitet gjenstandene har. Det kan være vanskeligere å anslå omfang og kvalitet på tjenesteproduksjon.
For offentlig sektor er dette et stort problem. Det foreligger ofte begrenset kunnskap om hva som produseres, for eksempel av helsetjenester. Man har derfor ofte valgt å telle innsatsfaktorer, som hvor mange arbeidstimer som ble brukt på en velferdstjeneste. Det kan gi misvisende målingsresultater av både kvalitet og av omfanget av velferdstjenester som produseres.
Det gjør også at den politiske oppmerksomheten ofte rettes mot hvor mye som bevilges til et gitt område, og ikke på kvaliteten og omfanget av tjenestene eller produktene som det er bevilget midler til, og som offentlige myndigheter har et ansvar for.
Artikkelen er sist oppdatert 2.10.19.