Hva er planøkonomi?
Planøkonomi er et økonomisk system der det offentlige eier og driver alt eller det aller meste av den økonomiske aktiviteten, og forsøker å koordinere produksjon og fordeling av godene gjennom planer. Planøkonomi står i motsetning til markedsøkonomien, der det meste av aktiviteten er i privat eierskap, og produksjon og fordeling i hovedsak er bestemt gjennom markeder og prismekanismen.
Planøkonomien forbindes historisk med de sosialistiske eller kommunistiske landene, men det var også innslag av planøkonomisk tenkning i vestlige land, inkludert Norge, som med forsøk på prisregulering etter krigen. I dag er markedsøkonomien dominerende i de aller fleste land, og det har vist seg at en kombinasjon av privat eierskap og drift og offentlig regulering gir en effektiv økonomi. Markedsstyring av det meste av aktiviteten lar seg også kombinere med offentlig eierskap eller drift der markeder ikke fungerer godt nok, for eksempel i produksjonen av offentlige goder som forsvar eller enkelte velferdstjenester.
Det grunnleggende problemet med planøkonomien, der myndighetene skal ha kontroll med den økonomiske aktiviteten, er at styring vanskeliggjøres av at det ikke finnes priser. I markedet dannes prisene i et samspill mellom forbrukernes etterspørsel og produsentenes tilbud, og prisen forener i utgangspunktet mange ulike interesser på en effektiv måte, så en unngår overproduksjon eller mangel på varer.
Når det offentlige kontrollerer økonomien, må en forsøke å forene ulike interesser uten noen klar målestokk for hva det skal produseres mer eller mindre av. Det gir lavere effektivitet, og planøkonomiske regimer var kjennetegnet av køer, rasjonering og feilprioriteringer. Med fraværet av profittmotivet ble også innovasjon og entreprenørskap redusert, og den økonomiske veksten stagnerte.
Artikkelen er sist oppdatert 5.3.19.