Politisk ordbok

Lover

Publisert: 17. januar 2018

Hva er lover?

Det juridiske begrepet lov betyr i sin videste forstand enhver generell bestemmelse som anses som rettslig bindende. Det kan selvsagt dreie seg om formelle lover, vedtatt av Stortinget, men begrepet brukes også om grunnlovsbestemmelser, forskrifter (som gis i medhold av en formell lov), generelle instrukser og visse generelle avtaler. Et eksempel på det siste er tariffavtaler mellom partene i arbeidslivet.

Selv om en slik vid definisjon fanger opp hvordan begrepet ”lov” ofte brukes i praksis, er det mest presise, og formelt sett korrekte, å forbeholde begrepet lov til de tilfellene der vi snakker om formelle lover som vedtas av Stortinget etter reglene i Grunnloven § 76 flg. En lovtekst er ikke det samme som en rettsregel, selv om man for enkelhets skyld gjerne uttrykker det slik. En lovtekst må tolkes i lys av andre relevante rettskilder, som eksempelvis rettspraksis og forarbeider, før man kommer frem til hvilken rettsregel som gjelder på et bestemt område. Deretter kan man ta et standpunkt i et bestemt rettsspørsmål.

Artikkelen er sist oppdatert 17.1.18.

videre lesning

Kristin ClemetMathilde Fasting

Må lovboken vokse?

«Frihet er ikke noe vi får, det er noe vi har. Derfor er det viktig at de som vil innføre nye forbud og påbud – eller som ikke vil fjerne de vi har – har begrunnelsesbyrden. Det er altså de som vil ha eller opprettholde et forbud som må forklare hvorfor det er viktig», skriver Kristin Clemet og Mathilde Fasting i DN.

Demokrati og rettigheterRettsstat

Sondre Hansmark

50 forbud, påbud og reguleringer som kan fjernes

Hva rettferdiggjør at staten griper inn i valgfriheten og privatlivet til enkeltmennesket? Og hva gjør ikke det? Dette notatet ser på 50 forbud, påbud og reguleringer som kan fjernes. Mang en politiker trenger en påminnelse om at staten bør holde seg unna noen avgjørelser, og at folk bør få være litt mer i fred.

IdeerPolitikk og samfunn

Forbrytelse og straff med Katrine Holter

Hvilke forbrytelser velger vi å straffe? Og hvor mye straff er rimelig? Hvor sikker kan vi være på at vi straffer riktig person? Ukens gjest i podcasten Liberal halvtime er Katrine Holter, førsteamanuensis i rettsvitenskap ved Politihøgskolen.

IdeerPolitikk og samfunnRuspolitikk

Kontakt

Torstein Ulserød Tidligere medarbeider

Relatert

Direkte demokrati

Direkte demokrati kalles også deltakende demokrati, og innebærer at landets innbyggere tar direkte del i folkestyret.

DemokratiDemokrati og rettigheter

Suverenitet

Suverenitet betegner retten og evnen til å styre over et område.

MenneskerettigheterInternasjonale institusjoner

Legalisering

Legalisering innebærer i rettslig forstand at en handling eller atferd går fra å være ulovlig til å være lovlig.

RettsstatRuspolitikk

Avkriminalisering

Avkriminalisering innebærer at handlingen eller atferden fremdeles er forbudt ved lov.

RettsstatRuspolitikk

Sentralisering

Sentralisering betyr «mot sentrum» og innebærer at noe samles på ett sted.

DemokratiInstitusjoner og forvaltning

Kanselleringskultur

Kritikerne av kanselleringskultur innvender at ytringsfriheten tar skade dersom personer eller holdninger utestenges fra det offentlige rom.

IdentitetspolitikkDemokrati og rettigheterYtringsfrihet