Folkemord

Publisert: 23. januar 2018

Hva er folkemord?

Folkemord eller genocid (fra gresk genos, ”folk, rase” og latin cide, ”mord”). Ifølge FNs folkemordskonvensjon definert som fullstendig eller delvis forsøk på å utrydde en folkegruppe på bakgrunn av etnisitet, nasjon, religion eller seksuell legning. Folkemord er altså massedrap utført på bakgrunn av hvem ofrene er, og ikke hva de har gjort.

Det stilles strenge kriterier for å definere massedrap som folkemord. Intensjon om utryddelse må være dokumentert. I tillegg må overgriperen, som oftest er en statsmakt eller en militær gruppe, ha en forutgående plan for massedrap basert på gruppetilhørighet. Drapene må være kritikkløst utført, noe som innebærer at det ikke skilles mellom stridende parter og sivile.

De mest kjente folkemord i vår tid er Holocaust under andre verdenskrig (6 millioner døde), folkemordet på armenerne under første verdenskrig (1,5 millioner døde), folkemordet i Kambodsja i 1975-79 (2 millioner døde), folkemordet i Rwanda i 1994 (800 000 døde) samt Srebrenica-massakren i det tidligere Jugoslavia i 1995 (8000 døde).

Forbrytelser mot menneskeheten

Folkemord er definert som en forbrytelse mot menneskeheten. Likevel blir ikke forbrytelser mot menneskeheten automatisk definert som folkemord. Dertil må hel eller delvis utryddelse være bevisst planlagt. Mange vil forestille seg at bombingen av Hiroshima i august 1945 var et folkemord. Men formålet med bombingen var å tvinge Japan til å kapitulere, ikke å utrydde en folkegruppe helt eller delvis. Dette illustrerer at svært omfattende massedrap kan falle utenfor folkemordsdefinisjonen.

I og med at folkemord er et folkerettslig begrep, har det vært vanlig å bruke begrepet om hendelser i nyere tid (fra ca. 1900), selv om man kan argumentere for at folkemord har forekommet til alle tider. Inkaene i Sør-Amerika var beryktet for å utrydde rivaliserende stammer, ikke bare voksne menn, men også kvinner og barn. Forfølgelse av og drap på den nordamerikanske urbefolkningen hadde klare genocidale trekk. Det første erklærte folkemord skjedde i Namibia i 1905, da det tyske imperium massakrerte 50 000 av Herero-folket, også kvinner og barn, i et forsøk på å slå ned alle former for opprør mot kolonimakten.

Folkemordskonvensjonen

Det var den polsk-amerikanske juristen Raphael Lemkin (1900-1959) som først tok i bruk begrepet folkemord, og som etter hvert førte folkemordskonvensjonen i pennen.

Det som fanget Lemkins interesse, var rettssaken mot Soghomon Tehlirian i Berlin i 1921. Tehlirian var en overlevende fra det armenske folkemordet som skjøt og drepte den ungtyrkiske lederen Mehmed Talaat Pasha i fullt dagslys på gaten i Berlin. Talaat var selve anføreren av massedrapene i årene rundt 1915. Den tyske retten satt på enorme mengder kildemateriale over osmanenes forehavender, noe som var ganske naturlig da Tyskland og osmanriket var allierte under første verdenskrig.

Retten fant det hevet over tvil at de osmanske myndighetene hadde begått en grensesprengende forbrytelse mot menneskeheten, og at skyldspørsmålet dels måtte vurderes på bakgrunn av dette, og dels fordi Tehlirian var blitt påført store traumer. Tehlirian ble frikjent etter en time langt jurymøte. Lemkin var dypt fascinert over frikjennelsen og begynte å samle materiale over de osmanske forbrytelsene. Derfra videreutviklet han arbeidet med å finne en juridisk term som kunne omfatte denne spesielt graverende form for krenkelse av menneskeverdet.

Lemkin mente det var behov for en ny juridisk term som skilte mellom krigshandlinger og slakt av sivile i den hensikt å utslette rivaliserende eller uønskede folkegrupper. Lemkins arbeider fikk fornyet aktualitet etter nazistenes forsøk på å utrydde de europeiske jødene. Folkemord ble introdusert som et folkerettslig begrep i Folkemordskonvensjonen i FN i 1948. Konvensjonen trådte i kraft i 1951. Norge ratifiserte konvensjonen i 1949.

Det er Den internasjonale straffedomstolen i Haag som har det overordnede ansvar for å føre saker der det er mistanke om folkemord. I 1993 opprettet FNs sikkerhetsråd Den internasjonale domstol for forbrytelser i det tidligere Jugoslavia, også den med sete i Haag.

Artikkelen er sist oppdatert 25.1.22.