Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
Meld deg på nyhetsbrevet

Eldrebølgen

Publisert: 7. desember 2017

Hva er eldrebølgen?

Utviklingen i demografien, altså befolkningens alder og sammensetning, betyr mye for velferdsstatens bærekraft. Hvor lenge vi lever, hvor mange som blir født, og hvordan antallet eldre og yngre utvikler seg i forhold til hverandre, har stor betydning for hvor mange som er i arbeid, og for hvor mange som trenger offentlige tjenester og ytelser.

Det er i utgangspunktet positivt at befolkningen i et land blir eldre. Lange og friske liv er tegn på et høyt velstandsnivå. Men det er en utfordring at det blir færre yrkesaktive per pensjonist. Det betyr at det blir færre som arbeider og betaler skatt i forhold til den andelen som blir pensjonister og mottar pensjon som må betales av de som er i arbeid.

Pensjonssystemet

Pensjonsutbetalingene er i stor grad basert på et såkalt pay-as-you-go-prinsipp, det vil si at skatteinntektene vi får inn hvert år, brukes til pensjonsutbetalingene til pensjonistene det samme året. Det betyr at forholdet mellom antall pensjonister og personer i arbeid har direkte betydning for offentlige budsjetter og bærekraften i systemet. Denne utfordringen deler Norge med mange andre vestlige land.

Mens vi i 1970 hadde fem yrkesaktive per pensjonist, vil vi i 2060 bare ha 2,5 yrkesaktive per pensjonist. Med andre ord: Mens fem personer i arbeidsdyktig alder skulle spleise på utgiftene til én pensjonist i 1970, vil det i 2060 bare være 2,5 personer til å dele på den samme regningen. Dermed blir det mer å betale for hver som er yrkesaktiv. Denne utviklingen kalles eldrebølgen, men er egentlig ikke en bølge, men en situasjon som vil vedvare.

 

Artikkelen er sist oppdatert 6.12.18.

 

videre lesning

Mathilde Fasting

Har vi råd til fremtiden? – Perspektivmeldingens utfordringer

Velferdsstaten er ikke bærekraftig. Det blir færre yrkesaktive til å finansiere den, samtidig som det blir flere eldre og større krav til kvalitet. Vi reddes ikke av oljepengene. Det betyr at vi har store utfordringer fremover. Denne pamfletten tar opp de viktigste utfordringene og peker på en rekke mulige tiltak som kan bidra til god velferd, sunne statsfinanser og et produktivt arbeidsliv også i fremtiden.
Økonomisk politikkOffentlige utgifterVelferdsstatens bærekraft
Mathilde FastingSteinar Juel

ELDREBØLGEN: Økt forsørgelsesbyrde kan ikke trylles bort

I Fagbladet Samfunn Økonomi 1-2018 hevdes det at det er feil at forsørgelsesbyrden vil øke. Analysene som leder opp til disse konklusjonene holder imidlertid ikke mål. Dette notatet viser hvorfor eldrebølgen medfører økt forsørgerbyrde for de som er i arbeid, og derfor krever politiske tiltpasninger.
VelferdsstatenDen nordiske modellenVelferdsstatens bærekraft
Haakon Riekeles

Nr. 25 2016: Hvordan redusere statens utgifter?

I dette notatet identifiseres det mulige kutt i statens utgifter på nærmere 50 milliarder kroner. Stadig flere erkjenner at veksten i statens utgifter ikke kan fortsette i dagens tempo, og at det derfor vil være behov for utgiftsreduksjoner fremover. På tross av dette mangler det konkrete forslag om hvordan man skal få det til. Notatet har som formål å rette opp i det, og foreslår femten konkrete tiltak som vil redusere statens utgifter.
Økonomisk politikkReformerOffentlige utgifterVelferdsstatens bærekraft

Kontakt

Mathilde Fasting Siviløkonom, idèhistoriker, fundraising
Publisert: 19. mai 2022
Bærekraftig velferdsstat Eldrebølgen
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

inflasjon

Inflasjon

Inflasjon er fall i pengeverdien gjennom vedvarende og bredt anlagt prisstigning på varer og tjenester. Høy og variabel inflasjon er uheldig.
PengepolitikkØkonomisk politikkØkonomi
Sirkulærøkonomi

Sirkulær økonomi

Sirkulær økonomi er et ganske nytt begrep for en tankegang om at ressursene i økonomien skal brukes og avhendes på en bærekraftig måte.
Økonomisk politikkØkonomiØkonomiske systemer
domstol rett

EU-domstolen

Den europeiske unions domstol fortolker EUs lover, og skal påse at disse anvendes likt i unionens medlemsstater.
Demokrati og rettigheterRettsstatEU og EØS
Europarådet Europa

Europarådet

Europarådet er en mellomstatlig organisasjon som gjennom avtaler forsøker å trygge demokratiske og rettsstatlige prinsipper.
Internasjonale institusjonerDemokrati og rettigheterRettsstat
Europa, det europeiske råd

Det europeiske råd

Det europeiske råd er Den europeiske unions transnasjonale, altså mellomstatlige, organ for nasjonalstatenes politiske ledelse.
Internasjonale institusjonerEU og EØS
EU Europa Europakommisjonen

Europakommisjonen

Europakommisjonen er Den europeiske unions utøvende makt og sentralforvaltning.
Internasjonale institusjonerEU og EØS

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
civita@civita.no
Civita logo