Politisk ordbok

Desentralisering

Publisert: 5. mai 2021

Hva er desentralisering?

Desentralisering, det vil si å flytte politiske avgjørelser ned på lavere nivåer, for eksempel fra sentrale myndigheter til kommunene, eller fra kommunene til individer, vil kunne redusere noen av problemene politisk styring kan lede til. I EU er det for eksempel et subsidiaritetsprinsipp, som betyr at avgjørelser skal tas på det lavest mulige nivået. EU skal kun ta beslutninger der det løser problemene mer effektivt enn beslutninger tatt på et lavere nivå.

Ulike løsninger

Desentralisering gir flere valg, kan gi bedre avgjørelser og innebærer ikke minst en viktig læringsprosess, ved at den som merker hvor skoen trykker, har makt til å ta den av seg, og ved at det blir flere alternative erfaringer å lære av.

Desentralisering gir konkurranse mellom alternativer. Hvis sentrale myndigheter bestemmer hvordan kulturpolitikken skal organiseres i kommunene A, B og C, må alle befolkningen ta til takke med det tilbudet de får. Hvis hver av kommunene selv fikk velge, ville en misfornøyd teatergåer i det minste kunne reise til en annen kommune.

Konkurransen fører også til effektivisering, dvs. at man bruker ressursene sine på en bedre måte, og får mer av hver krone eller hver arbeider. Med desentralisering vil skatteinntektene til en dårlig kommune falle, og flyttes til en bedre kommune. Slik får kommunene incentiver til å gjøre det bedre. Akkurat som konkurranse reduserer ineffektivitet i markedet, vil konkurranse være et effektivt virkemiddel i demokratiet.

Av og til vil desentralisering bety privatisering, ved at offentlig ansvar blir gjort til privat ansvar. Med dette mener vi ikke bare privatisering til selskaper – enda viktigere er det at man overfører makt til individene.

Negative effekter

Graden av desentralisering må veies opp mot faren for at samme oppgaver gjøres flere steder, noe som kan skape ineffektivitet. Det kan også være andre negative effekter ved økt konkurranse, for eksempel et for sterkt fokus på priskonkurranse heller enn konkurranse på kvalitet. Til slutt åpner selvsagt privatisering og desentralisering for markedssvikt. Den optimale løsningen blir en avveining mellom markedssvikt og styringssvikt.

Innlegget er sist oppdatert 5.5.2021. 

videre lesning

Kristian KjøllesdalMarius Doksheim

SVIKT! En introduksjon til public choice

I denne pamfletten utfordres forestillingen om at myndighetene kan løse problemene markedene ikke kan løse. Ved hjelp av fagretningen public choice viser forfatterne hvordan og hvorfor myndighetene ofte ikke makter å hindre eller rette på markedssvikten – og hvorfor offentlig inngripen kan gjøre problemene større.

IdeerØkonomi og velferd

Aslak Versto Storsletten

Sivilsamfunnets plass i velferdsstaten

Sivilsamfunnet kan bli avgjørende i møte med eldrebølgen og pressede statsfinanser. Dette notatet ser på de ideelle organisasjonenes rolle på velferdsfeltet gjennom historien, og hvordan sivilsamfunnet i større grad kan ta del i å løse dagens utfordringer.

VelferdsstatenSivilsamfunnetVelferdstjenester

Aslak Versto Storsletten

Selveierdemokratiet

Hva betyr egentlig selveierdemokrati? Hva har det vært historisk og lever vi i et selveierdemokrati i dag? Dette notatet ser nærmere på disse spørsmålene, og kartlegger hva selveierdemokratiet har vært, hva det er og måter det kan videreutvikles på.

BoligpolitikkDen nordiske modellenØkonomiske systemer

Kontakt

Marius Doksheim Fagsjef

Relatert

Nullskatteyter

En nullskatteyter er i den offentlige debatten mennesker med formue som ikke betaler personlig skatt, slik som inntektsskatt, utbytteskatt eller annen skatt på kapitalinntekter.

FormuesskattPersonskattSkatt og avgifter

Nedvekst

Nedvekstbevegelsens systemkritikk er altomfattende, med et krav om sterk politisk styring av økonomi og samfunn for å erstatte økonomisk vekst med styrt reduksjon i forbruk og produksjon.

Økonomiske systemerKlima og miljø

Globale fellesgoder

Globale fellesgoder har fordeler som strekker seg forbi landegrenser, generasjoner, og befolkningsgrupper. 

Bistand og utvikling

Exitskatt

Utflyttingsskatt eller exitskatt er en skatt på verdier som er opparbeidet i aksjeselskaper og som skal betales når en skatteyter flytter ut av landet. 

PersonskattSkatt og avgifter

Privatistordningen

Når man er privatist kan man forbedre en karakter, ta generell eller spesiell studiekompetanse eller ta fag man ikke hadde på videregående.

Høyere utdanningUtdanning og forskning

Eierbeskatning

Eierbeskatning er den skatten en eier av en næringsformue må betale for å eie formuen.

FormuesskattPersonskattSkatt og avgifter