Demokratene

Publisert: 16. januar 2020

Hva er Demokratene?

Betegnelsen demokratene refererer normalt til det amerikanske demokratiske partiet. For (tilhengerne av) styresettet demokrati, se oppslagsordet demokrati.

Det demokratiske partiet er ansett som USAs liberale parti og ble stiftet i 1828. Merk at begrepet liberal har en annen betydning i USA enn i Europa. Mens liberal i Europa følger av en type klassisk liberalisme, med vekt på en begrenset stat og individuell frihet, er liberal i USA mer knyttet til å være positiv til en relativt stor og intervenerende stat. Ofte brukes i stedet begrepet progressiv.

Demokratenes historie

Partiet ble stiftet i 1828 av Andrew Jackson og markerte seg som anti-føderalister (de var motstandere av en sterk sentralmakt) og tilhengere av statenes rettigheter og slaveriet.

Partiet har endret seg betydelig gjennom historien og markert seg med forskjellige standpunkter i ulike historiske epoker. Den amerikanske borgerkrigen bidro til å svekke demokratenes politiske innflytelse, ettersom partiet hadde sin sterkeste støtte i sørstatene. William Jennings Bryan endret rundt århundreskiftet partiet i retning av et mer populistisk parti, med klar brodd mot næringslivet og store selskaper. Selv om Bryan stilte tre ganger som partiets presidentkandidat, lyktes det ham ikke å bli president.

Det moderne demokratiske partiet ble skapt av Franklin D. Roosevelt (FDR). I etterkant av børskrakket i 1929, gikk FDR i 1932 til valg på et økonomisk reformprogram (New Deal), som innebar en markant utvidelse av statens ansvar gjennom ulike statlige velferdsordninger. FDR ble valgt til president, og er den eneste presidenten som har blitt gjenvalgt tre ganger. FDRs New Deal var i realiteten starten på en begrenset velferdsstat.

I etterkant av andre verdenskrig opprettholdt partiet troen på økt statlig involvering gjennom presidentperiodene til John F. Kennedy og hans etterfølger Lyndon B. Johnson. Sistnevnte markerte seg gjennom innføringen av loven om borgerrettigheter (Civil Rights Act) i 1963. Borgerrettighetsloven var en del av større sosiale endringer som bidro til å endre det politiske kartet. Sørstatene gikk fra å være demokratenes sterkeste region til å bli den svakeste. De sosiale bevegelsene som preget USA på 1960- og 70-tallet fant en naturlig tilhørighet i det demokratiske partiet, uten at det ga presidentmakt.

Demokratenes kandidat i 1972, George McGovern, var en sterk kritiker av Vietnamkrigen og ble oppfattet som altfor liberal av velgerne. Og selv om Jimmy Carter lyktes i å bli valgt i 1976, hadde amerikanske velgere beveget seg til høyre, noe som manifesterte seg ved at Carter kun fikk én periode, før han tapte valget mot Ronald Reagan i 1980. Reagan ble i 1984 gjenvalgt med solid margin (han vant alle statene bortsett fra Minnesota og Washington D.C.) over motkandidat Walter Mondale.

Demokratene inntok Det hvite hus i 1993 etter 12 år med republikansk styre, da Bill Clinton seiret over George H. Bush ved valget i 1992. Clintons seier innebar en seier for høyresiden i det demokratiske partiet og var et uttrykk for en internasjonal bølge hvor mange sosialdemokrater beveget seg mot høyre. Til tross for at Clinton som følge av Lewinsky-saken ble stilt for riksrett (han ble frikjent i Senatet), avsluttet Clinton sin presidentperiode med rekordstor oppslutning. Likefullt tapte hans visepresident Al Gore mot Bush jr. i tidenes jevneste valg i 2000. Av seks millioner avlagte stemmer i Florida, var det kun 537 stemmer som skilte de to kandidatene.

Barack Obama ble USAs første svarte president etter valget i 2008. Obama ble også gjenvalgt i 2012 i kamp mot Mitt Romney. I 2016 ble Hillary Clinton nominert som den første kvinnelige presidentkandidaten. Til tross for at hun var storfavoritt, tapte hun valget mot Donald Trump. Hillary Clinton fikk riktignok tre millioner flere stemmer enn sin motkandidat, men ettersom det er valgmannskollegiet, basert på de 50 statene og Washington DC, som avgjør presidentvalget, holdt det ikke til å bli president.

I 2020 ble Joe Biden valgt til USAs 46. president gjennom å slå sittende president Donald Trump. Biden var ved innsettelsen 20. januar 2021 USAs eldste president gjennom tidene. Politisk regnes Biden for å være sentrumsorientert, i likhet med Hillary Clinton og Barack Obama.

Artikkelen er sist oppdatert 15.2.2022.