Ideer

Tankesmiens motiv for systemkritikk

Publisert: 13. februar 2006

En tankesmie vil aldri nå sine mål dersom den lar partipolitiske preferanser bestemme valg av temaer, skriver Terje Svabø i denne kommentaren.

En tankesmie skal smi tanker. Den skal skape ny debatt, utvide rommet for det offentlige ordskiftet og gi aktører – gjerne med kontroversielle synspunkter – en plattform for å fremme sine synspunkter.

Som en liberal tankesmie, er CIVITA ikke noen frittsvevende satellitt i samfunnsdebatten. Det er åpenbart at vårt ideologiske ståsted høster langt større applaus hos ikke-sosialistiske politikere, enn det gjør hos dagens rød-grønne makthavere. En regjering med sterk tro på offentlig styring og liten tro på valgfrihet innen helse, utdanning og omsorg, vil nok finne mang en utredning fra CIVITA utfordrende, slik SVs Rolf Reikvam har oppfattet vår nylig utgitte rapport om høyere utdanning.

Aftenpostens Arnhild Skre skrev 10. februar en leseverdig kommentar til det møtet vi arrangerte i forbindelse med presentasjonen av professor Kai A. Olsens rapport om høyere utdanning. På ett punkt tar hun imidlertid feil: ”Det ville neppe skjedd mens Kristin Clemet var undervisningsminister,” skriver Arnhild Skre med den begrunnelse at vi er ”næringshøyres tankesmie”.

Det er ikke vanskelig å forstå at Aftenpostens kommentator ordlegger seg slik. En tankesmie er noe nytt i Norge og det tar tid for oss å bygge opp den nødvendige gjennomslagskraft og gi dokumentasjon til hvordan vi arbeider. Vi ønsker å være veldig klar på at dersom vi skal lykkes med å smi tanker, så kan vi aldri la partipolitikk bestemme valg av temaer, bidragsytere eller når vi offentliggjør våre utredninger.

Dette har vi til felles med en rekke tankesmier i utlandet, som selv om de har et ideologisk ståsted, ikke lar det være til hinder for systemkritikk. CIVITA er en klart reformvennlig organisasjon og da skulle det bare mangle om vi ikke gir ut rapporter om reformer våre forfattere ikke mener går langt nok eller i feil retning.

Derfor har vi gitt ut en bok som peker på at det bør satses mer på mikrokreditt i bistanden, vi har presentert en rapport som refser pensjons-kompromisset og ikke minst en utredning med knusende kritikk av Høyres syn på kjønnskvotering av styrene i ASA’ene.

Dette har vi gjort fordi vi mener debatten om disse spørsmål er vesentlig, ikke med tanke på hvem som sitter i statsrådstolen. Som liberal tankesmie er det for øvrig vesentlig for oss å gi den enkelte forfatter betydelig frihet.

Likevel, den rød-grønne regjering øker åpenbart CIVITAs handlingsrom. Det skal vi selvsagt utnytte og intet vil være bedre enn om CIVITA blir stedet for alternativ tenkning – men aldri innenfor en trang partipolitisk ramme.

Terje Svabø