Ideer

Stortingspresidenten bekymret for folkestyrets fremtid

Publisert: 5. mai 2004

”Jeg er bekymret for folkestyrets fremtid dersom man ikke klarer å skape større interesse for helheten i politikken”, sa stortingspresident Jørgen Kosmo i sitt foredrag på Civitas konferanse om mediamakt og folkestyre.

Rundt femti deltagere fra media, næringsliv og det politiske miljø, var samlet for å høre stortingspresidenten som ble kommentert av leder i Norsk Redaktørforening, sjefredaktør i Tønsbergs Blad, Marit Haukom og Førsteamanuensis Tore Slaatta fra Institutt for Medier og Kommunikasjon ved Universitetet i Oslo. Slaatta har bl.a. vært tilknyttet Makt – og demokratiutredningen som leder for medieforskningen

For at folkestyre skal fungere må folk ha kunnskap om politikk, sa stortingspresidenten og mente at media ikke bidrar til økt kunnskap om hva som skjer i politikken, tvert imot. ”Vi har et problem når det er større interesse for å skrive om stortingsrepresentanter som farger håret enn avgitte innstillinger i Stortinget som har betydning for folks hverdag” sa Kosmo og mente at media først er interessert i saker fra Stortinget når det kan knyttes til personkonflikter eller enkeltskjebner. ”Folk får ikke vite hva som egentlig skjer i politikken og dermed fjernes Stortinget fra det folket det skal representere”, fortsatte han og understreket at media på denne måten bidrar til å svekke respekten for Stortinget. Et eksempel på hvordan media bidrar til politikerforakt er omtaler av vanskelige forhandlinger mellom partiene som ”rot” og ”kaos”.

 Kosmo var heller ikke imponert over innsikten i samfunnsspørsmål og grunnleggende kunnskaper om forfatningen og forholdet mellom storting og regjering, blant de mange journaliststudenter han har møtt.

Kosmo understreket også i sitt foredrag at han ikke lengtet tilbake til partiavisene og de lange referatene fra møtene i stortingssalen, derimot etterlyste han politisk journalistikk i dagsavisene utover det man finner i lengre kronikker og ekspertvurderinger – politisk stoff som når en større skare av lesere.

”For å bli journalist må man ha toppkarakterer, så ett eller annet sted må det svikte dersom de vet så lite om samfunnet som Kosmo hevder”, sa Marit Haukom i sin kommentar til Kosmo. Hun var enig i deler av Kosmos kritikk av media men fremhevet at politikerne også har store utfordringer når det gjelder å nå ut til folk. Hun refererte til en undersøkelse i forbindelse med Maktutredningen som viste at fire av fem mener at stortingsrepresentantene har mistet kontakten med folket. Like mange tror ikke at politikere vil innfri de løfter de går til valg på. Haukom mente at stortingspolitikere raskt mister kontakten med de lokalsamfunn de kommer fra og hvor de har sine velgere.
Haukom mente at politikerne må bli flinkere til å vinkle saker slik at folk føler at det angår dem. Når de ikke klarer dette må media gjøre det gjennom å gi saken ”et ansikt”. Det forstyrrer partiene. ”Personfokus er viktig”, sa Haukom, men hun var enig med Kosmo i at media har et ansvar for å gjøre dette på en anstendig måte.

Mediaforsker Tore Slaatta viste til at Kosmos syn på et svekket folkestyre, langt på vei er i tråd med konklusjonene i Maktutredningen. ”Det er litt av et paradoks at media oppfattes som en trussel mot folkestyret”, sa han. Slaatta tror ikke det stemmer at journalistikken er i forfall. Han viste blant annet til det store mangfoldet av tidsskrifter og den nye næringslivsjournalistikken. Bildet av media må nyanseres, mente Slaatta. Han mente at mye av spissformuleringene og ”tabloidiseringen” er en naturlig følge av økt konkurranse mellom mediene.

”Nå må media slutte å snakke om ”politikerne” som om de var en ensartet gruppe”, sa Fremskritsspartiets leder Carl I. Hagen og etterlyste større interesse i media for stemmegivningen i enkeltsaker. ”Det er interessant for folk å hvite hvordan ulike stortingsrepresentanter stemmer i ulike saker – det bidrar til å vise at det er forskjell på partiene”, understreket Hagen. Personifisering er et kjent tema for Fremskrittspartiets leder. Han fortalte om medias opptatthet av hva som skal skje med Fremskrittspartiet når han går av som leder. Samtidig opplever han ofte at andre representanter fra partiet ikke slipper til i debattprogrammer dersom han selv ikke kan delta. ”Media er ute etter spissformuleringer fra FrP. Når de så får det, hevder de at vi er unyanserte” mente Hagen og sa seg enig i mye av Kosmos kritikk.

Per Edgar Kokkvold var enig i at det er vanskelig å få media til å dekke politiske saker dersom det ikke foreligger personkonflikter. ”Men, dette er en utvikling politikerne har vært med på hele veien – det er politikerne som har lagt ideologiene døde” sa Kokkvold og viste til at debatter om folkestyre og mediamakt er føres i alle land vi sammenligner oss med. Han viste til en artikkel i siste utgave av det konservative tidsskriftet ”The Spectator” hvor journalisten Anthony Sampson hevder at parlamentet har sluttet å fungere. Sampson mener media er mer opptatt av å rive ned enn å bygge opp.
Jørgen Kosmo sa seg enig med Kokkvold i at politikerne også har skyld i denne utviklingen. Han nevnte også det paradoks at stortingsrepresentantene aldri har deltatt på flere møter utenfor Stortinget enn i dag. Samtidig hevdes at politikerne ”fjerner seg fra folket”.

Advokat og styremedlem i Civita, Aage Figenschou etterlyste mer politisk analyse og mindre retorikk. Han savnet også tydeligere politiske skillelinjer mellom avisene. ”I dag kan man gå fra Klassekampen til Aftenposten uten å skifte annet enn nøkkelkort”, sa han.Rolf Utgård mente i debatten at kvaliteten på media i Norge er god sammenlignet med hva han har opplevd i andre land. Han nevnte ”kampen om strandsonen” som en diskusjon som burde vekke større interesse i media.

Stortingsrepresentant Martin Engeseth (H) fortalte at han som ”førstereisegutt” på Stortinget fra Østfold hadde blitt overrasket over lokalavisenes forventninger. Engeseth som sitter i Europarådet opplevde at fylkets største  avis gav uttrykk for skuffelse: ” Vi har fått en mann i Europarådet – vi trodde Engeseth var vår mann på Stortinget”.  Engeseth nevnte også Stortingets arbeid med Grunnlovens paragraf 100 (om ytringsfrihet) som en sak media naturlig burde vise stor interesse.