Spørsmål fra grisetrauet
Liberale økonomiske ideer og et fritt marked har vært like viktig for vår velferd som kollektive løft og økonomisk planlegging, skriver Bård Larsen i Aftenposten, i et svar til Per Edgar Kokkvold.
Publisert: 23. februar 2014
Av Bård Larsen, historiker i Civita
Per Edgar Kokkvold skriver i en interessant kronikk i Aftenposten (15.2) om verdien av det den liberale Isaiah Berlin i sin tid omtalte som den pluralistiske samfunnsorden: at vi mennesker etterstreber mål som ikke bare er ulike, men til tider også uforenlige. For Berlin er ideologier som forfekter forestillingen om en fremtid hvor det ikke finnes konflikter omkring livets endelige mål, en trussel mot all frihet.
”Det er en fordel for oss alle at politisk makt skifter hender. Det er ingen av oss – eller nesten ingen av oss – som ikke fra tid til annen føler sympati og deler synspunkter med partier vi sjelden eller aldri gir vår stemme”, skriver Kokkvold. Dette er viktige tanker om å søke sannhet på tvers av dogmer og postulater, eller å søke kraften i de bedre argumenter, som Habermas uttrykte det.
Kokkvold har i flere tiår vært en av denne tilnærmingens beste og mest konsekvente talsmenn. Derfor overrasker enkelte sider av hans ideologiske utsyn. Kokkvold fremhever at sosialdemokratiet har bidratt sterkt til å ”sivilisere det norske samfunn” slik at ”de sterkeste må finne seg i å ofre en god del for de svakeste.” Få vil være uenige i en slik analyse. Men så glir Kokkvold dessverre over i karikaturer: ”Den økonomiske liberalismen er ubrukelig til det; den er ikke engang en moderne tankeretning, som dens talsmenn vil ha det til, men den eldste av alle ideologier, grisetrauets filosofi: mest til det største trynet.” Det er vanskelig å ta slikt helt på alvor, og kanskje var det heller ikke helt alvorlig ment. Allikevel kunne det være interessant om Kokkvold kunne utdype sitt syn på liberalismen, som jo alltid vil vektlegge betydningen av en fri økonomi.
Kokkvold har i flere år vært styreleder i Torgny Segerstedts minnefond. Fra 1917 til 1945 var den liberale Torny Segerstedt sjefredaktør for Göteborgs Handels- och Sjöfartstidning. Segerstedt ble særlig kjent før og under 2. verdenskrig som en markant motstander av Hitler og nazismen. ”Han er for meg den største redaktøren, kompromissløs og fri i måten han uttrykte sine tanker. Han var en stridsmann i redaktørstolen”, uttalte Kokkvold til Akersposten i 2010.
Segerstedts liv var preget av striden mellom individuell frihet og kollektiv konformisme. Allerede i 1914 formulerte Segerstedt sitt politiske credo: «Den mänskliga personlighetens betydelse är den grundtanke, i vilken liberalismens hela politiska och kulturella åskådning till sist bottnar.» I sin siste artikkel i Handelstidningen 15. mars 1945, skrev han: «Striden mellan de två, personligheten och hjordinstinkten, kommer att fortgå till tidernas ände.»
Segersted var en forgrunnsfigur i den svenske liberale tradisjonen. Han var også en økonomisk liberaler, som advarte mot for mye offentlig styring av næringslivet, men altså ikke av den type Kokkvold karikerer som grisetrauets og egoismens liberalisme. En slik form for liberalisme finner vi kun på papiret, gjerne kjent som renskåret libertarianisme, med en mager stat uten velferdsordninger. Den eksisterer strengt tatt ikke, og i alle fall ikke i nordisk sammenheng.
Segerstedt beundret erkeliberaleren Adam Smith og formulerte i 1937 en tese om ”det Smithianske problem”, nemlig spenningen og sammenhengen mellom Smiths økonomiske liberalisme i Wealth of Nations og det moralfilosofiske i Theory of Moral Sentiments. For Smith, som Segerstedt, var marked og moral uløselig sammenvevet, men moral skulle ikke utelukkende være flokkens diktat.
Sett fra et liberalt ståsted er Norden slett ikke verst. Grunnleggende individuelle rettigheter står meget sterkt, og særlig eiendomsretten. I følge International Property Rights Index (2012), som rangerer land etter hvor godt eiendomsretten er beskyttet, er Norge helt i toppen. Skattenivået i Norden er også bedre enn sitt rykte (høy skatt på forbruk, lavere på arbeid og bedrifter). De nordiske landene er åpne og globaliserte og blant de mest markedsvennlige i verden. Den sivile sektor, liberalismens priori, står også svært sterkt. Ytringsfriheten er nærmest uangripelig. FNs Human Development Report (2011) viser til en klar korrelasjon mellom økonomisk frihet og økonomisk likhet. De landene med minst økonomisk frihet har tilsvarende større grad av økonomisk ulikhet.
Det er god grunn til å anta at den norske velferden i like stor grad er resultat av liberale økonomiske ideer og et fritt marked, som av kollektive løft og økonomisk planlegging. Velferdsstaten må finansieres, og penger vokser som kjent ikke på trær. Dette har da også vært en del av den sosialdemokratiske anordning siden den ekspanderende fullmaktslovgivningen etter 1945 delvis ble avviklet på 1970-tallet, da Arbeiderpartiets planøkonomi spilte fallitt.
Kokkvolds engasjement for den liberale Segerstedt harmoniserer ikke helt med hans negasjon av den ideologiske tradisjonen Segerstedt vitterlig var en del av.
Innlegget stod på trykk i Aftenposten søndag 23. februar 2014 og på aftenposten.no.