Fastings blogg: Sommeren er lesetid
Den siste omdreiningen i lesingens historie kom for bare rundt 20 år siden. Da ble internett tilgjengelig for alle. Hva har det gjort med lesingen vår? Klarer vi å fordype oss i en tekst, lese uten forstyrrelser, finne tiden til lesing? Mathilde Fasting blogger.
Publisert: 21. juli 2015
Av Mathilde Fasting, prosjektleder i Civita
Sommeren kan godt følge Benedikts regler: Del døgnet i tre og bruk noe av den siste tredjedelen til å lese uavbrutt.
”There’s no such thing as too many books”, er et lite motto jeg har. Men boken har fått konkurranse, den har havnet i tidsklemma, selv om nordmenn er en lesende befolkning. Jeg tror ikke bøker er på vei ut, men hvordan går det med lesingen?
Skriften er en forutsetning for boken, og utdanning er en forutsetning for å lære seg å lese. De første skrifttegnene, hieroglyfene, er 6000 år gamle, og de eldste alfabetene er rundt 3700 år gamle. Men i flere årtusener var skrive- og lesekunnskapene forbeholdt de få. Lesing var bare noe privilegerte mennesker fikk anledning til å lære, for det var bare de som har schole – eller fritid på gresk, og som ikke måtte arbeide, som kunne bruke tiden sin på utdannelse. I Hellas og i Roma lå samfunnsforholdene til rette for at noen hadde anledning til å skolere seg, i middelalderen var det kun i klostrene at noen hadde slik tid.
Da det vestromerske riket falt, ble det klostrene som ivaretok lesing og skriving. Problemet da var ikke ”too many books”, men å bevare det som fantes av skriftlige kilder. De vestlige middelalderkristne som hadde tilgang til skriftlige kilder, og som kunne lese, var knyttet til kirken og til klostrene og i noen grad til verdslige overhoder, konger og hoff. Disse menneskene utgjorde fremdeles bare en liten andel av den totale befolkningen. Den store majoriteten var knyttet til sin føydalherre både i skinn og i sinn og levde for en stor del på landet i tilknytning til et landgods eller storgård. De kunne ikke lese og skrive.
Betydningen av klostrene
Livet bestod av arbeid, også i klostrene. Men de tidligste klostrene, Benediktinerklostrene, var bygget på Benedikts regler. De ble en svært viktig modell for hele den senere utviklingen av klosterbevegelsen i Vesten.
Benedikt formaliserte lesing som en viktig, daglig aktivitet i klosteret, og det betydde at den klassiske arven ble ivaretatt gjennom mange århundrer uten det vi kan kalle skoler og senere universiteter.
Munkebevegelsen hadde røtter langt tilbake i antikken, og ordet munk kommer fra gresk monachos som betyr ”en alene”. Motivasjonen for å bli munk var å kunne trekke seg tilbake fra samfunnet, be og filosofere på egen hånd. Dette idealet preger også delvis Benedikts regler, men Benedikt hadde i tillegg behov for å skape et samfunn for ro, orden, lesing og arbeid, uavhengig av det kaoset som oppstod i samfunnet ved Romerrikets oppløsning.
Mange av dem som skulle bli munker eller nonner kunne ikke lese før de kom til klostrene. Det ble derfor nødvendig å undervise dem i lesing og skriving, slik at de kunne lese i Bibelen og i andre hellige skrifter som de var pålagt.
Den borgerlige offentligheten
Går vi rundt 1 000 år frem i tid, kommer et ny omdreining i lesingens historie, boktrykkerkunsten. Johann Gutenbergs boktrykkeri var det første steget på veien til en kommersiell spredning av bøker.
I 1470 var det syv europeiske byer som hadde trykkerier. 30 år senere var det over 250 byer. Med bøkene kom behovet for å lære flere å lese. I samme perioden brakte handelen over landegrensene med seg et behov for informasjonsutveksling.
Allerede på 1500-tallet hadde europeiske byer sine nyhetspublikasjoner. Myndighetene fulgte opp på 1600-tallet og spredte trykket informasjon. Men det var da borgerne for alvor tok i bruk trykkpressen som debatt- og informasjonskanal at den borgerlige offentligheten oppsto. Siden den gang har stadig flere fått utdanning, lært seg å lese og fått tilgang til bøker. Kurvene har pekt en vei.
Vi leser mer bøker
Den siste omdreiningen i lesingens historie kom for bare rundt 20 år siden. Da ble internett tilgjengelig for alle, om vi holder oss til Vesten. Bøker og tekster ble tilgjengelig på andre formater enn det trykte medium, og boken er kun et tastetrykk unna.
Hva har det gjort med lesingen vår? Klarer vi å fordype oss i en tekst, lese uten forstyrrelser, finne tiden til lesing?
Før jul i fjor publiserte SSB tall som gir en lesehest grunn til optimisme, i hvert fall for nordmenns del. Vi leser mer bøker, faktisk mer enn for 20 år siden. 25 prosent av hele befolkningen leser i en bok en gjennomsnittsdag, men så mange som 93 prosent leste minst én bok i 2013. Snittet ligger på 17 bøker i året. 83 prosent av leserne leser vanlige bøker, 10 prosent av oss hører på lydbøker, mens syv prosent leser e-bøker.
Det er foreløpig ikke mange som leser bøker elektronisk. De fleste foretrekker den trykte boken. Sommeren er lesetid for mange, meg selv inkludert. Da har man tid og ro, noe som er en forutsetning for å dybdelese, enten det er elektronisk eller på papir. Med dybdelesing mener jeg evnen til å lese bøker uten avbrudd, til å dykke inn i teksten og å bli der. Derfor egner sommeren seg til bøker, ikke bare til sommerlektyre, som ofte er ment som noe lettvint og enkelt.
Vi behøver ikke å gå i kloster, men sommeren kan godt følge Benedikts regler: Del døgnet i tre og bruk noe av den siste tredjedelen til å lese uavbrutt. De andre to tredjedelene kan deles inn som det passer, om det er god mat, søvn, ferieopplevelser eller fysisk aktivitet.
Jeg modifiserer herved mottoet mitt: ”There’s no such thing as too much time to read books.”
Innlegget er publisert på Fastings blogg og hos Minerva 21.7.15.