Et liberalt statskupp
Struensee var en helt, og han var så effektiv at det måtte gå galt. En ny film setter ham tilbake på den liberale opplysningstronen, skriver idéhistoriker i Civita, Mathilde Fasting, på Minervanett.no. Det måtte en film til for å se hvilke utrolige hendelser som utspant seg i Danmark rundt 1770. Vi kan være glade for at det samfunnet Struensee så for seg, i dag har blitt mer enn virkelighet.
Publisert: 2. oktober 2012
Av Mathilde Fasting, idéhistoriker i Civita.
Struensee var en helt, og han var så effektiv at det måtte gå galt. En ny film setter ham tilbake på den liberale opplysningstronen.
Filmen En kongelig affære (2011) handler om et omvendt statskupp, et statskupp for opplysning og liberale ideer. Gjennom en rekke tilfeldigheter får den tyske legen, Johann Friedrich Struensee (1737-1772), tilgang til eneveldig kongemakt. Ikke for å drive med sensur og tortur, men for å spre opplysning.
Struensee er en liberal helt, og når han i Mads Mikkelsens skikkelse, muligens ikke helt historisk korrekt, er både kjekk og sexy, burde han bli alle liberales nye T-skjortehelt.
Hans medløperinne, dronning Caroline Mathilde, er ikke mindre vakker (heller ikke helt historisk korrekt), og hun dytter i passe doser liberale tanker inn i Kanselliet gjennom sin elsker Struensee.
Vakre, modige mennesker selger liberale budskap på filmlerretet, og det var jammen på tide at Struensee fikk oppreisning etter snart 250 år.
Opplysningsulv i fåreklær
Struensee var en opplysningsulv i fåreklær, livlegen som skrev hemmelige pamfletter om frihet, og som hadde opplysningstenkernes verk i boksamlingen. På sin rundreise med den danske kong Christian VII treffer han flere av dem personlig, blant annet d’Alembert, Helvétius, Diderot og Holbach.
I filmen viser Struensee dronning Caroline Mathilde et anerkjennende brev fra Voltaire, og da dronningen får se Struensees bibliotek, trekker hun ut Rousseaus Om Samfunnspakten, hvor hun leser det berømte sitatet (selvsagt på fransk): «Mennesket er født fritt, men overalt er det i lenker.»
Lenker og kjettinger er det bokstavelig nok av i Danmark på Struensees tid. Bønder tortureres for små forseelser, og i korte glimt sveiper filmen innom Danmark utenfor slottshagene. Da er filmpaletten grå.
Slo tilbake på ham selv
Struensee var effektiv, så effektiv at det måtte gå galt. Dessuten var avvikling av privilegier ikke spesielt populært blant de tidligere makthaverne fra adelen. I løpet av sitt korte besøk rakk han å innføre lover i et omfang som var imponerende: over 2000 forordninger om alt fra gatenummer i byer, offentlige ansettelser etter kvalifikasjoner, forbedring av skole- og fattigvesenet, fjerning av monopoler og handelshindringer til frihet til å disputere ved Universitetet uavhengig av religion.
Han rakk ikke å bedre bøndenes forhold gjennom å avskaffe det såkalte stavnsbåndet. Forslaget lå på bordet da han ble arrestert. Men avskaffelse av hoveri (pliktig arbeidstid) for bøndene gikk gjennom i 1771.
Da han innførte loven om trykkefrihet i september 1770, var det den frieste trykkefrihetsloven i Europa. Alt ble tillatt, også anonymt. Det slo riktignok mest tilbake på ham selv. København ble på et blunk full av pamfletter om Struensee, og særlig om forholdet til dronningen. Et år senere ble loven innskrenket noe ved at forfatterens eller boktrykkerens navn måtte stå på forsiden, uten at kritikken av Struensee stanset av den grunn.
Blomstringstid for Norge
Det kostet å være radikal, liberal og tidlig ute. Struensee hadde makt en kort periode mellom 1769 og 1772, men måtte etter tortur bøte med livet. Begge deler hadde han kjempet mot.
I 1771 rakk han å oppheve dødsdom for tyveri og anvendelse av tortur i forbindelse med avhør. Begge deler ble reversert etter motkuppet i januar 1772. Det ble også en rekke av de andre liberale forskriftene han hadde signert.
Selv om trykkefriheten ble kraftig innskjerpet, ble likevel ikke sensuren av bøker like sterk som før Struenseeaffæren. For Norges del ble slutten av 1700-tallet en blomstringstid. Her var det ikke en adel som ville tilbake til privilegiene før Struensee, men en friere og mer egalitær bondestand, og som alle vet, fikk vi en av Europas mest liberale grunnlover i 1814.
Tilbake på tronen
Var Struensee en liberal opplysningshelt, eller var han en som ranet kongen både for makt og for dronning?
I umiddelbar ettertid var den siste tolkningen mest fremtredende, men etter hvert har historikere gitt Struensee mer ære og sett ham som en som tilfeldig kom til maktens tinde og som brått fikk muligheten til å omsette sine politiske ideer til praksis.
Men først med denne filmen kan Struensee virkelig komme tilbake på den liberale opplysningstronen. Det måtte en film til for å se hvilke utrolige hendelser som utspant seg i Danmark rundt 1770. Vi kan være glade for at det samfunnet Struensee så for seg, i dag har blitt mer enn virkelighet.
Den som er interessert i vakker film, vakre mennesker og kongelige omgivelser, kan glede seg til to timer i kinosalen. Filmen er velspilt og velregissert. Er du derimot mer glad i litteratur, anbefales i samme slengen Per Olov Enquists bok fra 1999, Livlegens besøk.
Er du derimot mer interessert i politikk, tenk på hva liberaleren Struensee i løpet av to år klarte å få til i Danmark. Liberal Alliance fikk 9 plasser ved siste Folketingsvalg. Er et nytt liberalt kupp på gang?
Fra Minervanett.no tirsdag 2. oktober 2012