Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Clemets Blogg
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
    • Bedrifter i front
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Bedrifter i front
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Clemets Blogg
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
    • Bedrifter i front
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Bedrifter i front
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Politisk filosofi og idédebatt

En synders bekjennelser

Publisert: 24.06.2017
Bård Larsen Bård Larsen

 

Tore Linné Eriksen har skrevet essay om filosofen Franz Fanon for Klassekampen. Selv har jeg fått den tvilsomme æren av å bli nevnt. Tvilsom i den forstand at Eriksen plukker opp en gammel, men tåpelig faktafeil fra min hånd. En feil som har blitt plukket opp av Eriksen flere ganger siden den gang synden ble begått, for om lag seks år siden.

I første opplag av boka «Idealistene», som kom ut i 2011, skrev jeg, i en liten passasje om Fanon, følgende: «I 1973 fattet han interesse for Baader-Meinhof-gruppene i Tyskland og støttet dem i sak.» Som Eriksen har påpekt mange ganger ville dette vært en umulighet, i og med at Fanon døde lenge før Baader-Meinhof var aktive. Flaut? Ja visst!

Denne typen bom er alle forfatteres skrekk. Selv om feilen er en detalj i en bok på 250 sider, er den godt merkbar. Å rokere om på kronologi er heller ikke noe godt skussmål for en historiker.

Hvordan kan slikt skje? Årsaken er like enkel som den er dum: Jeg brukte en tysk artikkel som kilde, og tysken min er et godt stykke under pari. Det som sto i artikkelen var at Baader-Meinhof var inspirert av Fanon, men selvfølgelig ikke omvendt. At jeg ikke oppdaget brøleren ved gjennomlesing er selvfølgelig også rart. Det eneste som kan sies til eget forsvar er at de fleste av oss (håper jeg) en gang iblant gjør feil som ikke burde skje og som rett og slett ikke er så lett å forklare. Kanskje det til og med har skjedd Tore Linné Eriksen?

Selvfølgelig er det enkelte som har hevdet at feilen er en bevisst feil, for å fremme høyreagenda. Da tenker jeg at den som tror at en historiker forsøker slike snarveier bevisst – altså rene faktafeil som er så åpenbart og empirisk lett å avsløre – heller ikke vil la seg overbevise om at det motsatte er tilfelle.

Så må det sies at jeg ganske fort ble gjort oppmerksom på blunderen, blant annet via kommentarer fra Eriksen i sosiale medier. Det første som ble gjort var å gjøre rede for feilen på bokas hjemmeside umiddelbart. Andreopplaget av boka ble selvfølgelig korrigert.

Jeg forstår at Fanon-blunderen er fristende til gjenbruk (særlig for dem som ikke er videre begeistret for det høyresiden måtte mene om dette og hint). Det er tross alt min feil, og man høster som man sår.

Likevel er det litt underlig at Eriksen for n’te gang serverer historien uten å nevne at forfatteren (jeg) for lengst har «krøpet til korset». Senest i fjor høst viet Eriksen en Facebook-oppdatering til meg og Fanon. Helt ut av det blå, servert som en nyhet, som om jeg nylig hadde skrevet det og selvsagt nok en gang uten antydning til at jeg selv hadde endret og beklaget det hele, noe Eriksen altså er godt klar over.

Så dukker historien opp igjen nå, i en lengre tekst om Fanon, og som et skrekkeksempel på mangelfull kunnskap om Fanon. Vel, det er som det er, og Eriksen er som han er. Men litt ironisk er det kanskje at Eriksen i denne omgang føler behov for å smøre ekstra tjukt på. Denne gangen skal jeg visstnok ha skrevet at Fanon «oppsøkte Baader-Meinhof-gruppa» for å «tilby sine tjenester», noe som er en feil jeg ikke skrev i all min feilaktighet. Eriksen skriver fake om feil, eller hvordan man nå kan formulere det. Det som i tillegg er litt snodig er at Eriksens essay er en solid nedkortet versjon av intet mindre enn 66 sider i siste nummer av tidsskriftet Agora. Han har sittet og filt og filt, men altså klart å verne dette avsnittet.

I disse Dæhlie-tider blir vel denne lille teksten oppfattet som rasende sutring blant Klassekampens lesere. Om det er lurt å skrive den er ikke lett å si, for her genereres mer oppmerksomhet, og de som vil drite ut og de som vil forstå er ofte gitt på forhånd. Men siden Eriksen har vært så aktiv om dette og historien går sin lille gang på Twitter hver gang Eriksen «nevner» det, så har jeg i det minste fått mitt sølle forsvar på trykk – for the record.

 

Innlegget er på trykk i Klassekampen 24.6.17.

 

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Patos og inkognito

    28. juni 2016

    «Prinsippet om anonymitet ved særskilte behov for varsling er viktig og nødvendig. Lemfeldig omgang med anonymitetsprinsippet kan uhule prinsippet,» skriver Bård Larsen hos Minerva.

    Les mer »
  • Klassekampens uredelige praksis

    2. juni 2016

    I sin iver etter å sette agendaen selv, sender Klassekampen redelighet i friminutt. Bård Larsen i Klassekampen.

    Les mer »
  • Fyrtårnet sluknet, igjen

    22. august 2015

    «SVs støtte til Hugo Chavez og andre revolusjonære ledere peker mot deres hjemlige ideologi. Ifølge deres eget program ønsker partiet å avskaffe kapitalismen og innføre sosialisme. Men hva slags sosialisme?» Bård Larsen i VG:

    Les mer »
  • Den vanskelige ideologien

    12. september 2014

    «Partiene på Stortinget har liberaldemokratiet både som mål og middel. Uansett hva Frp får gjennomslag for på innvandringsfeltet, vil det i lengden opprøre kontrajihadister og andre høyreekstreme som faktisk støtter terroristen. I bunn og grunn er avstanden like stor mellom Frp og Breivik som den er mellom Ap og venstreekstremisme,» skriver Bård Larsen i Dagsavisen.

    Les mer »
  • Reservasjonsrett: Sinnet som forbauser

    1. februar 2014

    «En pasifist ville neppe være komfortabel med å avtjene siviltjeneste ved et vervekontor, like lite som en abortmotstander er komfortabel med å henvise til abort. Den etiske dimensjonen underkommuniseres, fordi mange frykter at reservasjonsretten er et steg tilbake for kvinnesaken. Det er forståelig, men i et solid liberalt samfunn bør vi kunne unngå en så konstruert motsetning,» skriver Bård Larsen i Vårt Land.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »