Adam Smith og Samfunnets støtter
Menneskelige handlinger drives av egeninteresse i det profesjonelle og av ønsket om å være elsket i privatlivet. Et godt menneske vil ikke kunne skille de to, uten å bli ulykkelig. Mathilde Fasting i Minerva.
Publisert: 1. september 2015
Av Mathilde Fasting, idéhistoriker og siviløkonom i Civita
Om en ukes tid er det klart for Riksteatret oppsetning av Ibsens klassiker Samfunnets støtter. I dag er det Civitafrokost der temaet er hvem som er samfunnets støtter i dag. En ting er jeg ganske sikker på, det er ikke Konsul Bernick dagens samfunnsstøtter bør ha som forbilde.
I Samfunnets støtter møter vi den visjonære forretningsmannen og samfunnsstøtten Konsul Bernick som skaper arbeidsplasser og sørger for byens vekst. Han bidrar på mange områder til samfunnsutviklingen, men det stilles spørsmål om hans motiver og personlige moral. Ibsen tar opp marked og moral, noe jeg har skrevet om her, og Ibsen er fremdeles dagsaktuell.
”Når forretningsmannen, grossereren og konsulen ble så meget brukt i den kunstneriske behandlingen av dette moralske tema, hang det sammen med at deres virksomhet lett førte dem inn i moralske dilemmaer”, skriver Francis Sejersted i Demokratisk kapitalisme. I fremveksten av kapitalismen og moderniseringen av Norge var det aktuelt å spørre om det var nok med egeninteressen i markedet og om den var frikoblet moralen, fordi man gjennom forretningsvirksomheten sørget for velstand, arbeidsplasser og økonomisk vekst.
Både Bjørnson (En fallit) og Ibsen skriver om forretningsmoral. I Samfunnets støtter gjør Konsul Bernick umoralske handlinger, både i privatlivet og når han redder familiebedriften fra konkurs. Når denne historien rulles opp, står mye på spill. Bernick har satset alt på at den nye jernbanetrasé realiseres, og skulle det komme for en dag hvordan han egentlig er, hvem vet da hva som ville skje.
Kunne Adam Smith forandret Konsul Bernicks liv? I fjor høst kom en bok av Robert Russ, How Adam Smith Can Change Your Life: An Unexpected Guide to Human Nature and Happiness. Her hevder Russ at lesning av Smiths The Theory of Moral Sentiments (TMS) gir en ny innsikt i hvordan marked og moral henger sammen.
Nyere lesning av Adam Smith har for lengst løst problemet med forskjellene mellom Wealth of Nations (WN) og The Theory of Moral Sentiments. Det handler om perspektiv. Smiths livslange prosjekt var å forklare menneskelig sosialisering, samhandling og moral bygget på noe annet enn hykleri og negativ egeninteresse.
Ross går nærmere inn på hva Smith skriver i TMS, og han påpeker at kjernen i Smiths forståelse av hva som gjør oss til hele mennesker, er at: ”Man naturally desires, not only to be loved, but to be lovely.” Vi ønsker ikke bare at andre skal elske oss, men at vi ønsker å tenke på oss selv som elsket.
Er det noe som ikke fører til lykke, er det rikdom og berømmelse, sier Smith. ”Some of those situations may, no doubt, deserve to be preferred to others: but none of them can deserve to be pursued with that passionate ardour which drives us to violate the rules either of prudence or of justice.”
Bernick hykler i privatlivet og som samfunnsstøtte. Som Ross også forklarer, tåler ikke Bernick å se seg selv i speilet. Bernick skjuler sannheten om sine egne handlinger i årevis fordi det er så ubehagelig å skulle bli konfrontert med dem. Byens borgere lever i troen på at Bernick er ”moralen selv”, mens Bernick selv vet at det ikke er tilfelle. Unnskyldningen han gir seg selv er at tross alt bidrar med mye godt for byens borgere.
Ross skriver at: ”Self-deception makes us think we’re lovely when we’re not. Self-deception lulls me into thinking I’m virtuous when I am not.”
Bernick har i alle år levd av den beundringen han har fått av byens borgere. Og til slutt tror han at han fortjener den. Uten å røpe stykkets utvikling, innhenter fortiden Bernick. Mennesker han trodde han aldri ville se igjen dukker opp på dørstokken idet Bernick selv står overfor den viktige jernbanebeslutningen.
Smith ville sagt at Bernick var et eksempel på en som fulgte WN’s forutsetning om egeninteresserte handlinger, mens han hadde glemt å lese TMS. For Smith var helheten viktigst. Menneskelige handlinger drives av egeninteresse i det profesjonelle og av ønsket om å være ”loved” og ”lovely” i privatlivet. Et godt menneske vil ikke kunne skille de to, uten å bli ulykkelig.
Blir Bernick et bedre menneske når han tvinges til å avsløre hva han har gjort? Det er opp til tilskuerne å vurdere. I mine øyne kommer han et stykke på vei, men noe henger i luften, og slik skal det vel også være. Ibsens Samfunnets støtter er ikke en dagsaktuell klassiker for ingenting.
Innlegget var publisert på Minervanett.no tirsdag 1. september 2015.