Adam Smith – fremdeles aktuell
Hvorfor bør vi feire 300-årsjubileet for Adam Smiths fødsel?
Publisert: 6. oktober 2023
Dette er mitt første spørsmål til alle deltakerne i podkastserien jeg har laget i Liberal halvtime om Adam Smith, som sendes sommeren 2023. En av gjestene, Harvard-foreleser Glory Liu, mener at Smith er en flerdimensjonal, vidtrekkende og viktig tenker. Smithekspert Ryan P. Hanley fra Boston College understreker at Smith er en bemerkelsesverdig tenker og at han er intellektuelt nysgjerrig. Smith forsøker aldri å bare gir oss én side av en sak eller en ferdig løsning. Stanford-professor Francis Fukuyama mener at Smith sannsynligvis var en av de viktigste filosofene i opplysningstiden, og sier:
Smith har blitt brukt som et symbol i dagens politiske kamper om statens rolle og økonomisk regulering, men jeg tror han er en mye dypere tenker enn det. På grunn av den ideologiske polariseringen rundt ham har mange mennesker ikke tatt ham på alvor. Jeg mener Smith er en tenker som virkelig trenger å studeres nøye, og at han er mye mer kompleks enn folk tidligere trodde.
Smith har blitt brukt som et symbol i dagens politiske kamper om statens rolle og økonomisk regulering, men jeg tror han er en mye dypere tenker enn det. På grunn av den ideologiske polariseringen rundt ham har mange mennesker ikke tatt ham på alvor. Jeg mener Smith er en tenker som virkelig trenger å studeres nøye, og at han er mye mer kompleks enn folk tidligere trodde.
Studenter som studerer økonomi eller statsvitenskap vet vanligvis om Smith, men det de vet er ofte begrenset. De har kanskje hørt om den usynlige hånd, kapitalisme og frie markeder, men kjenner ofte ikke til moralfilosofien. Jeg studerte økonomi på slutten av 1980-tallet, og MIT-professor Paul Samuelsons bok Economics: An Introductory Analysis, den mest solgte økonomiboken gjennom tidene, var på pensum. Samuelson forenkler Smith til ett hovedprinsipp: Den usynlige hånden. Ifølge Samuelson er den grunnlaget for moderne økonomiske teorier om perfekt konkurranse og generell likevekt. Begrepet er en kortversjon av frie markeds fordeler og at statlig inngripen i økonomiske anliggender ikke trengs. Lars Fr. Svendsen forteller i en av podcastepisodene at den usynlige hånden bare opptrer noen få ganger i Smiths tekster og at den ikke er sentral i Smiths tenkning. Ingen snakket mer om Smith i løpet av mine studier, og det var ikke før jeg begynte å studere intellektuell historie – idéhistorie – at jeg støtte på Smith igjen, denne gangen som en liberal tenker fra den skotske opplysningstiden. Jeg bestemte meg for å studere tanker om egeninteresse og fremveksten av moderne kommersielle samfunn før Adam Smith blant franske tenkere for min avhandling. På veien støtte jeg mange ganger på Smith, og senere skrev jeg pamfletten Marked og moral (Civita) om egeninteresse, moral og moderne kommersielle samfunn i 2011.
Tre av mine sommergjester har nylig publisert bøker som har fornyet min interesse for Adam Smiths tenkning. Glory Lius nye bok, Adam Smith’s America: How a Scottish Philosopher Became an Icon of American Capitalism (2022), tar for seg den omfattende historien om hvordan Smith har påvirket økonomi, politikk og samfunnsvitenskap siden det attende århundre. Kort fortalt viser hun at The Theory of Moral Sentimentsganske fort gikk i glemmeboken. Hans tanker om jus var ikke kjent for mange før noen studentnotater ble funnet på et loft i Skottland i 1895 og senere supplert med flere notater og satt sammen til det som i dag er kjent som Lectures of Jurisprudence (R. L. Meek, D. D. Raphael og P. G. Stein, 1982). Det verket som ble mest kjent var The Wealth of Nations. Liu viser hvordan denne boken ble brukt av Amerikas Founding Fathers. Hun skriver at de var nysgjerrige og så til Smith for å finne svar på spørsmål som: «Hva er prinsippene for politisk styring som fremmer sikkerhet, velstand og lykke? Hvordan kan et land engasjere seg i fri handel? Hvordan påvirker ulike systemer for politisk økonomi moral?»
Ett hundre år senere, i 1876, ble Smith hyllet i USA som grunnleggeren av politisk økonomi og frihandelens forkjemper, men med verdenskrigene ble han mindre aktuell. Dette skulle endre seg da Chicago-skolen innen økonomi fikk innflytelse innover på 1960-tallet. Nøkkelfigurer innen Chicago-skolen, som Frank Knight, Jacob Viner, Friedrich Hayek, George Stigler og Milton Friedman, reduserte Smiths ideer om markedsøkonomien til å handle om selvregulerende og selvstabiliserende frie markeder. Både Francis Fukuyama og Ryan P. Hanley husker at konservative i USA brukte Adam Smith-slips på 1970-tallet. Glory Liu mener at Friedman brukte Smith som et ikon for egeninteresse – homo economicus – i sin bestselgende bok Free to Choose, som ble en ti-episoders TV-serie med over tre millioner seere.
Det tok tid å bli kvitt det Liu kaller Chicago-Smith. En hel generasjon forskere etter Chicago-økonomene innenfor flere fagfelt gjorde en innsats frem mot årtusenskiftet for å revurdere Adam Smiths tanker og ideer. Det var bøker av J. G. A. Pocock, Christopher J. Berry, Nicholas Phillipson, samt Wealth and Virtue av István Hont og Michael Ignatieff. Senere fant jeg Smith i Deirdre McCloskeys serie om borgerlige dyder og markedets moralske grunnlag. Med den nye generasjonen forskere, som Paul Sagar og Glory Liu tilhører, har Smiths tekster blitt mye viktigere. Ryan P. Hanley skrev nylig Our Great Purpose, Adam Smith on Living a Better Life(2019), og tre år tidligere ba han 32 Adam Smith-spesialister om å bidra til en samling av essays om Smith, Adam Smith: His Life, Thought, and Legacy (2016), en bok alle som er interessert i Adam Smith og hans omfattende skrifter og ideer bør lese, enten i sin helhet, eller som introduksjon til emner Smith har vært opptatt av.
I boken Adam Smith Reconsidered: History, Liberty, and the Foundations of Modern Politics (2022) presenterer Paul Sagar flere aspekter ved Smiths tenkning som er interessante. For det første diskuterer Sagar hva Smith mente med Commercial societies og hvorfor det ikke er et Adam Smith-problem (det at Theory of Moral Sentiments og Wealth of Nations skulle ha to ulike oppfatninger om moral). For det andre motbeviser han innflytelsen Jean-Jacques Rousseau hadde på Smith, og hevder at Smith ikke delte Rousseaus bekymringer for moderne, markedsøkonomiske samfunn. Smith klandrer ikke markedene for menneskers moralske forfall. Tvert imot kan menneskelig moral være god eller dårlig i enhver samfunnsform. Det er hvordan politikken fungerer som utgjør forskjellen. Smith delte ikke ideen om at mennesker var moralsk korrupte og bare så seg selv i andres øyne, noe Rousseau mente. Både Hanley og Sagar diskuterer Smiths ideer om at mennesker ikke bare ønsker å fremstå som moralske, men ønsker å være det, ellers vil de føle seg falske. Paul Sagar siterer fra Hanley i sin bok:
Through the love of praiseworthiness, nature has supplied not simply a cure for an existing malady but an inoculation against an illness to come, for in a renewed appeal to our natural love of praiseworthiness lies what Smith takes to be the key to recovering virtue in civil society, and thereby returning civilized man from a concern with paraître to the love of être’.
Hanley bruker Theory of Moral Sentiments i sin bok Our Great Purpose for å forklare hva det å være moralsk egentlig består av, hva et godt liv er og hvilke sentrale spørsmål etikk stiller. Han påpeker at Smiths ideal var en dydig person, noen som faktisk prøver å leve etter dydene og virkeliggjøre dem i sitt eget liv. Ifølge både Sagar og Hanley er det et viktig utgangspunkt for Smith at mennesker ønsker å være verdige den anerkjennelsen de får fra andre.
Et annet sentralt element i Sagars forskning er å forklare Smiths fire-trinnsmodell eller stadieteorien Smith beskriver. Sagar argumenterer for at Smiths stadieteori ikke beskriver hvordan samfunn har utviklet seg historisk sett, men at den heller er et tankeeksperiment, der det siste stadiet er en kommersiell tidsalder. I et kommersielt samfunn er det en arbeidsdeling og utveksling, men det tilsvarer ikke automatisk hvordan moderne europeiske samfunn fungerer. Kina, antikkens Roma og italienske bystater var også kommersielle samfunn, men ikke kommersielle nasjoner. Det er når nasjoner begynner å engasjere seg i omfattende handel, og når politikk blir brukt for å bidra til handel, noe som skjedde i Europa innover på 1700-tallet, at nasjoner går inn i den kommersielle tidsalderen.
Sagar påpeker at det som betyr noe for Smith er hvordan politikk og marked i et samfunn er organisert. Det avgjørende elementet er rettsstaten, og dermed også grenser for den, nasjonalstaten. Bare når en rettsstat er etablert, og regler blir håndhevet, vil det være mulig å etablere en markedsøkonomi i moderne forstand. Smith mener at rettsstaten sørger for et bindene fundament av lover og regler for politikken og for markedsøkonomien. En fungerende rettsstat sikrer frihet, forhindre dominans og muliggjør stabilitet, noe som er avgjørende for kommersiell aktivitet, handel og langsiktig økonomisk vekst og produktivitet.
Alle mine sommerpodcastgjester har pekt på hvordan Adam Smith i dag brukes, både av høyre- og venstresiden. Ifølge gjestene mine utfordrer Smith disse kategoriene og kan ikke lette plasseres politisk. Smith døde året etter den franske revolusjonen og hadde ikke noen forutsetning for å argumentere for en moderne forståelse av høyre og venstre i politikken. Vi kan ikke vite hva han mener om moderne kommersielle samfunn. Hans største bekymring var måten makt og rikdom, skapt i kommersielle samfunn, igjen kunne føre til dominans og tap av frihet for mange, men samtidig var hans viktigste argument hvordan markedsøkonomien bidro til å skape frihet og velstand.
I dag kan både høyre- og venstresiden finne verdifulle innsikter i Smiths skrifter, men det er mer interessant å diskutere hva Smith har å si, i stedet for å plukke ut linjer fra ham for å støtte et politisk argument. Ryan Hanley understreker at Smith er veldig «sitatvennlig», men mener at det er verdt å lese ham i detalj. Hva skjer for eksempel når vi engasjerer oss i sosiale medier i dag? Vil vi ha anerkjennelse for det vi er, eller bare ønske oss ros fra andre, altså rett til kjernen i debatten mellom Smith og Rousseau? Smith engasjerer fortsatt forskere, ikke fordi han har svar, men fordi han stiller grunnleggende spørsmål som han prøver å gi kompliserte, nyanserte og balanserte svar på. Selv om hans kommersielle samfunn ikke lignet vårt, er det å skape velstand, ikke korrumpere moralen, sikre friheten, redusere ulikhet, bevare rettsstaten og sikre velferden i siviliserte samfunn også relevant for oss å diskutere.
Etter sommerens samtaler og boklesing er det klart for meg at Adam Smiths ideer strekker seg langt utover den enkle forestillingen om den usynlige hånden og egeninteressen, og at hans ideer fortsatt er aktuelle. Gjennom forskningen som blir gjort av nye generasjoner Smith-spesialister, kan vi få en dypere forståelse av Smiths tanker og hvordan de kan være relevante for å løse dagens økonomiske, politiske og moralske utfordringer.
En fortkortet versjon av teksten er publisert i Minerva nummer 3/2023.