Hvilken verdi har pressen?

Publisert: 29. september 2004

Daglig leder av tankesmien Civita, Terje Svabø, skriver i VG 29. september om mangelen på mangfold i norsk pressen:

Dette er ikke en artikkel om enkelte redaktørers kvaliteter. Ei heller en innblanding i en sjefredaktørs soleklare rett til å ansette hvem han vil. Men det er en kommentar til behovet for økt mangfold i norsk presse. En artikkel om at det offentlige ordskiftet sårt er avhengig av aviser som konstruktivt utfordrer hverandre ut fra sine verdigrunnlag.

Dette er heller ikke et innlegg til forsvar for de såkalte gamle dager, med lojale partiaviser, enkelte til og med med redaktører valgt av partiers landsmøter. Dette er en kommentar som ønsker å belyse nødvendigheten av at norsk presse nå gjør hva den kan for å minske tendensen til å gå i flokk, til heller å dyrke sin egenart og være sterke alternativer til hverandre.

Kortsiktighet

En slik linje betyr selvsagt ikke at en avis behøver å være tilknyttet til noe parti, fagbevegelse, eller organisasjon for å være et kritisk korrektiv og for å være et klart alternativ til naboavisa. Det beste eksempelet på dette er VG, en avis som aldri har vært knyttet til noe parti eller organisasjon, men som i hele sin historie har vært en konsekvent forkjemper for vår nasjons kjerneverdier, tuftet som den er på hjemmefronten.

Etter min mening er norsk debatt i betydelig grad preget av kortsiktighet og nærsynthet. Det er utvilsomt et behov for å utvide rommet for den offentlige debatt, til å oppfordre til mer prinsipiell og langsiktig tenkning. I en verden som stadig blir mindre er det også et voksende behov for en langt grundigere debatt om Norges plass i det internasjonale samfunn og ikke minst om hvordan utviklingen i andre land og verdensdeler påvirker oss.

I en slik debatt bør media sitte i førersetet, både gjennom egne kommentarer og reportasjer, og gjennom intellektuell strid med hverandre. La oss lesere få innblikk i hvordan skarpe penner ser på konkrete spørsmål, på samfunnsutviklingen, ut fra sitt uavhengige, radikale, liberale, konservative eller hvilket ståsted den enkelte avis møtte ha.

Frigjøring

Skjer dette i dag i Norge? Er dette utviklingen i norsk presse? Fristes vi stadig sterkere av aviser som i innhold satser på å skille seg ut fra naboen? Hvilken avis skal vi i dag slå opp i for å finne de liberale kommentarer til den politiske situasjonen i landet, eller radikale, eller verdikonservative? Er det ubehagelige svar at avisene i innhold blir mer og mer like? Er det blitt slik at du kan skrive kommentarer likeså godt i Aftenposten, i Dagbladet eller i Dagsavisen?

Ser vi en utvikling hvor frigjøring fra partiinteresser har ført til noe nær sletting av verdimessige ståsteder? Glem partiboka, men er det i dag blitt slik at det ikke spiller noen rolle hvilken verdimessige grunnholdning du har, og hvilken avis du blir satt til å prege?

Fredag ble det kjent at Dagsavisens sjefredaktør Hilde Haugsgjerd skal bli ny redaktør for Aftenpostens aftenutgave. Nyheten omtales i en artikkel i Haugsgjerds nye avis lørdag. Her skriver journalisten: ”Men med sin AKP-bakgrunn fikk hun som journalistelev ikke praksisplass i Aftenposten i Egil Sundars tid.”

Jeg forutsetter at desken i Aftenposten har kontrollert korrektheten i dette utsagn, rent bortsett fra at Sundar ikke var sjefredaktør på det tidspunkt Haugsgjerd var journalistelev. Men i Aftenposten var definitivt hedersmennesket Sundar, så la det ligge. Sundar skal altså ha sagt nei til Haugsgjerd. Tenk det!

Debatt om Mangfold

Verdikonservative Aftenposten sa nei til en journalistelev som gjennom sitt politiske virke ikke hadde vist noe annet enn forakt for ytringsfrihet, fri meningsdannelse og demokrati. Er det oppsiktsvekkende?

Hvorfor skulle en person som var for diktatur og aktivt støttet de verste despoter verden har sett, bli journalistelev i Aftenposten? Nå er hun altså blitt redaktør i Aftenposten.

Fra Klassekampen, Vårt Land, Dagbladet, via Dagsavisen til Aftenposten. I likhet med mange av sine meningsfeller fra vår nære historie, har hun sikkert tatt et indre oppgjør med seg selv og kommet til at vårt system er bedre en Pol Pots.

Så AKP-bakgrunnen er ikke poenget med disse linjer, men måtte med på grunn av Aftenpostens omtale av avisas tidligere sjefredaktør. Det vesentlige er at utnevnelsen av Haugsgjerd bør spore til en debatt om mangfold i norsk presse.

Hvis det er blitt slik at redaktører kan vandre over hele spekteret av norsk avisverden er det all grunn til å stoppe opp og spørre: Mangfold – hvilket mangfold?

-Terje Svabø, daglig leder i tankesmien Civita