”De nye samfunnsborgerne”

Publisert: 9. mars 2007

Mediene – også kalt den fjerde statsmakt – er midt inne i en rivende utvikling som i løpet av et tiår vil medføre større endringer enn de foregående femti, skriver Kristin Skogen Lund, kommersiell direktør i Aftenposten og fagrådsmedlem i Civita. Artikkelen er skrevet for Civitas nyhetsbrev.

Mediene – også kalt den fjerde statsmakt – er midt inne i en rivende utvikling som i løpet av et tiår vil medføre større endringer enn de foregående femti. Da nærradioer og TV2 kom på banen for 15 – 20 år siden var medielandskapet i Norge dominert av noen få, etablerte mastodonter som de store regionavisene og NRK. Folk så på de samme programmene, fulgte de samme debattene og det var de etablerte og forutsigbare aktørene som ledet an i samfunnsdebatten.

I dag står vi på terskelen til en situasjon der de tradisjonelle massemedier erstattes av personalisert mediekonsum. Dagens konsumenter har et utall av informasjonskilder å velge mellom og vil i økende grad kunne designe sine egne medier. TV blir ”on-demand”, internettsider kan personaliseres, og kanskje vil man om ikke lenge kunne abonnere på akkurat den versjon av Aftenposten man finner mest interessant, med eller uten sport og med eller uten økonomifordypning.

I dette personaliserte medieuniverset kan enhver bli redaktør og publisere sine egne meninger og nyheter, og Internett gjør det teknisk mulig for enhver å nå ut til et helt univers ved hjelp av et par tastetrykk. Hvordan vil denne utviklingen så påvirke samfunnsdebatten? Det er aldri lett å forutse eksakte virkninger av omfattende endringer, men noen hypoteser kan vi tegne opp allerede nå:

1) Samfunnsdebatten vil bli vitalisert som et resultat av at flere har mulighet for å ytre seg og til å starte offentlige debatter. Det er grunn til å tro at dette vil styrke demokratiet og senke terskelen for deltagelse i et offentlig rom som tidligere i større grad var forbeholdt samfunnseliten.

2) Vi vil se en økende aktivisme og idealisme utenom de politiske partiene. De beste ideene kommer ikke lenger nødvendigvis fra de etablerte institusjonene, men fra en grasrot som finner sammen på tvers av etablerte interessefellesskap. Et eksempel på dette er aktivismen rundt klimautfordringene. I Aftenpostens kronikkonkurranse for unge mellom 20 og 30 år kom det inn 330 kronikker der over halvparten omhandlet klimaspørsmål. Som Odd Einar Dørum uttrykte det; ”Vi er vitne til at begrepet ”samfunnsborger” gjenreiser seg.”

3) Enkelte initiativ kan med enkle midler oppnå enorm gjennomslagskraft på kort tid. En e-post kampanje førte for eksempel nylig til at 150.000 personer i løpet av et par uker reserverte seg mot å motta telefonkatalogen. Det er ikke enkelt å være telefonkatalogsjef og forholde seg til slik aktivisme.

4) Vi vil trolig få en polarisering av debattfora der det vil være en jungel av anonyme og uredigerte blogger og debattfora, men hvor det parallelt vil være stor etterspørsel etter seriøse, redigerte fora med signerte innlegg og autoritative kommunikatorer og debattanter.

En konsekvens er at det blir stadig vanskeligere å være myndighetsperson. Man kan raskt utsettes for en tsunami av reaksjoner og korrigeringer ved deltagelse i den offentlige debatt. Samtidig er de fleste redaksjoner trøtt av forutsigbare politiske standpunkter og er stadig på søken etter nye, uforutsigbare og provoserende stemmer som etablerte myndighetspersoner må forholde seg til.

Hvordan skal så de etablerte institusjoner og autoriteter best navigere i dette uoversiktlige landskapet av ytringer og initiativ?

For det første blir det stadig viktigere å selv ta nye medier og kommunikasjonskanaler i bruk. Et godt eksempel på dette er hvordan Hillary Clinton lanserte sitt presidentkandidatur via nettet. Hun tok selv grep om nyheten og formidlingen av den.

For det andre må man i langt større grad være innstilt på dialog, ikke bare kringkasting av sitt budskap. Et godt eksempel er den franske presidentkandidaten Ségolène Royal. Hun ble Sosialistpartiets presidentkandidat allerede i november, og har deretter brukt tiden siden da til å konsultere velgerne via internett og et hopetall debattmøter. 700.000 ’vanlige mennesker’ tok del i debattmøtene og 135.000 sendte sine ideer via internett

Det er mange grunner til å se med optimisme på fremtidens debattformer og fremveksten av ”nye samfunnsborgere”. Den som evner tilpasningen til de nye medieformene har mye å vinne på det.

Kristin Skogen Lund, Kommersiell direktør i Aftenposten, og fagrådsmedlem i Civita.