Lars Fr. Svendsen om Nietzsche
Nietzsche ønsket å redde Vesten fra nihilismen som truet. Han foraktet nasjonalisme og antisemittisme, beskrev moderne politikk som drevet av smålighet og hevn, og så frihet som evnen til å skape seg selv og egne verdier. Samtidig var samfunnsvisjonen hans hierarkisk og reaksjonær, og livet endte i et dramatisk mentalt sammenbrudd i Torino i 1889.
Publisert: 4. desember 2025
Nietzsche er filosofen som både ville rive ned og bygge opp, drevet av et desperat forsøk på å overvinne den skjebnesvangre nihilismen han mente holdt på å senke Vesten ned i et bunnløst mørke. I dette foredraget følger vi Nietzsche gjennom et stort sett ensomt liv preget av smerte og sykdom, fra barndommens dager og frem til den tiltagende galskapen som endte med fullt sammenbrudd på gaten Torino i 1889.
Nietzsche advarer mot enkle løsninger som så lett oppstår når gamle verdier kollapser. Han forakter nasjonalisme og antisemittisme, og hans dype skepsis til demokrati og likhetstenkning springer ikke ut av konservatisme, men av en diagnose av moderne politikk som en arena dominert av smålighet og middelmådighet. Dette er en politisk kultur som for ham ikke hever mennesket, men gjør det svakere, mer tilpasset, mer forutsigbart.
En av hans kjernetanker er at mennesket selv må ta ansvaret for sine verdier når tradisjonelle autoriteter mister sin kraft. For Nietzsche er frihet en evne til å forme seg selv, overskride normer og skape egne verdier. Likevel er visjonen hans om dette mennesket temmelig reaksjonær. Han betrakter samfunnet som et hierarki der massene utgjør «jordsmonnet» som gjør det mulig for noen få suverene individer å tre frem — de som virkelig bærer evnen til å skape nye verdier.
Relatert
Hva er KrFUs politiske prosjekt?
Borgerlig bokpod: Henrik Ibsens Peer Gynt
Jakten på det borgerlige: Hva er nasjonalisme?
Den amerikanske høyresidens radikale tankegods
Lars Fr. Svendsen om Heidegger
IdeerPolitisk filosofi