Temaside: Civita om Ulikhetens pris

I dag lanseres boken The Spirit Level på norsk, under navnet Ulikhetens pris. Flere i Civita har skrevet om bokens svakheter og styrker. Statistikkbruken er svært enkel, og forfatterne ser bort fra en rekke vanskelige avveininger. Ser man på den mer forseggjorte forskningen, oppsummert i The Oxford Handbook of Economic Inequality, ser man at de fleste studier av helse og ulikhet ikke finner noen statistisk signifikant sammenheng, verken mellom land eller over tid.” Her har vi samlet noe av det vi tidligere har skrevet.

Publisert: 30. august 2011

Boken «The Spirit Level» er lansert på norsk under navnet «Ulikhetens pris». Flere i Civita har skrevet om bokens svakheter og styrker. Statistikkbruken er svært enkel, og forfatterne ser bort fra en hel rekke vanskelige avveininger. Ser man på den mer forseggjorte forskningen, oppsummert i The Oxford Handbook of Economic Inequality, ser man at «de fleste studier av helse og ulikhet finner ingen statistisk signifikant sammenheng, verken mellom land eller over tid.”

Civitanotat nr. 12-2010 tok for seg boken, og viste at «konklusjonen hviler på mangelfullt statistisk arbeid og forenklinger. Det betyr ikke at økonomisk likhet ikke har positive virkninger eller er et relevant politisk mål. Men sammenhengen mellom likhet og levestandard er langt fra like enkel og entydig som Wilkinson og Pickett, og deres tilhengere, later som. Økt likhet må fortsatt veies mot andre relevante ønsker, og debatten mellom høyre- og venstresiden vil fortsette.»

«Skal man redusere forskjellene, og dermed forbedre innbyggernes liv (om man skal tro argumentasjonen i The Spirit LeveI), er det derfor forskjellene mellom landene som er viktigst. Det betyr også at liberale løsninger som handel, migrasjon og investeringer er viktigere enn omfordeling,» skrev Marius Doksheim i Dagens Næringsliv i juli.

«Det er ingen tvil om at små økonomiske forskjeller er et gode. De vanskelige avveiningene kommer når dette godet skal veies mot andre og vel så viktige goder. I praksis må nemlig økonomisk likhet avveies mot for eksempel likebehandling, belønning av innsats, retten til det som er ens eget, frihet eller økonomisk vekst,» skrev Kristin Clemet i VG i desember.