Gode perspektiver
Det er mange gode perspektiver i Perspektivmeldingen, som ble lagt frem fredag 31. mars. Nå må de følges opp av aktiv politikk. Mathilde Fasting i Minerva.
Publisert: 1. april 2017
I dag ble Perspektivmeldingen 2017, som viser noen mulige utfordringer for norsk økonomi og offentlige finanser frem til 2060, lagt frem. Førsteinntrykket er et annet enn den forrige meldingen, som den rødgrønne regjeringen kom med i 2013. Jeg hadde ganske store forventninger til denne meldingen, fordi det har vært mye debatt etter at den forrige kom. Forventningene mine er i større grad innfridd, både i vinkling og innhold, i denne meldingen. Det kommer tydelig frem at statsfinansene blir betydelig vanskeligere frem mot 2030.
Perspektivmeldingen er viktig fordi den oppsummerer mange av de vesentlige utviklingstrendene for norsk samfunnsutvikling og betydningene de har for statsbudsjettet. Det gjør det mulig å se ulike politiske handlingsalternativer. Vi kan påvirke utviklingen, og det er lettere når man får et bilde av hva utfordringene er. Det har skjedd mye de siste årene. Stikkord er oljeprisfall, flyktninger og lavere produktivitetsvekst. Hver enkelt av dem er adressert i denne meldingen.
Som den forrige meldingen konstaterer denne at arbeidstilbudet er viktigst for velferdsstatens bærekraft. Meldingen viser hvordan vi kan øke arbeidstilbudet ved at flere står i arbeid, at de arbeider lenger eller at kvinner arbeider mer heltid. Dessuten viser den at vi kan justere noen velferdsordninger, sykelønn og uføretrygd, til svenske nivåer og få betydelige gevinster. Siden arbeidet vi alle gjør, er den viktigste formuen vi har i landet, er det viktig at det legges til rette best mulig for at så mange som mulig deltar så godt som mulig.
Meldingen har også med et fyldig kapittel om produktivitet og innleder det hele med et sitat av Paul Krugman: Produktivitet er ikke alt, men på lang sikt er det nesten alt. Et lands evne til å forbedre levestandarden over tid avhenger nesten utelukkende av evnen til å øke produksjonen per arbeider. Produktiviteten i privat sektor er viktig, fordi et omstillingsdyktig og konkurransedyktig næringsliv er grunnlaget for gode velferdsordninger. Det handler om bedrifter som ansetter mennesker, betaler skatter og avgifter og bidrar til et godt fungerende arbeidsliv.
Likevel er produktiviteten i offentlig sektor enda viktigere for de offentlige finansene. Det er bra at meldingen løfter frem dette og har et kapittel om prioritering og effektivisering i offentlig sektor. Her er meldingen også åpen for å vurdere hva offentlig sektor skal tilby og hvem som skal gjøre det, samt hva vi som borgere må være med på å finansiere gjennom egenandeler. Det er vesentlig at velferdstjenestene i fremtiden også fungerer slik vi ønsker. Meldingen påpeker at det vil være nødvendig hele tiden å arbeide med effektivisering og produktivitetsforbedringer i offentlig sektor, særlig innenfor helse og omsorg. Betydningen av kvalitetsforbedringer i offentlig helse og omsorg for fremtidens bærekraft er også kommentert, noe jeg kritiserte den forrige meldingen for å ikke ha med.
Perspektivmeldingen fra 2013 skapte debatt. Denne perspektivmeldingen bør skape aktiv reformpolitikk. Mange av reformene som er startet i denne regjeringsperioden peker i riktig retning. Etter hvert kapittel har regjeringen lagt inn et avsnitt kalt «regjeringens strategi». Det kan nok kritiseres som overfladiske punkter, men følges det opp av aktiv politikk, er det gode sjanser for å beholde en god velferd også i fremtiden.
Innlegget var publisert i Minerva fredag 31. mars 2017.
Relatert
En gründermelding uten problemanalyse og retning
Folkeavstemningen om EU i 1994
I disse dager for tredve år siden, holdt Norge sin andre folkeavstemning om norsk medlemskap i EU. Situasjonen i Norge, Europa og verden i 2024 er nokså forskjellig fra den i 1972 og i 1994. Viktige argumenter fra de to tidligere valgkamper vil nok likevel være med i en kommende valgkamp om norsk EU-medlemskap.
Irrasjonalitet satt i system
Offentlig sektor må levere bedre, om arbeidstakerne skal få høyere lønn
Hvorfor reduseres ikke skattene?
