Pensjonsreform for neste generasjon

Publisert: 25. april 2005

Den pensjonsreformen som om kort tid blir vedtatt er ikke bærekraftig med mindre man legger opp til at skattene økes kraftig når inntektene fra olje og gass reduseres, innledet Jan Arild Snoen, forfatter av CIVITAs rapport ”Pensjonsreform for neste generasjon”. Rapporten ble presentert 25. april på Hambros restaurant. Med seg for å kommentere rapporten var førsteamanuensis fra Handelshøyskolen i Bergen, Øystein Thøgersen og Unge Høyres leder Torbjørn Røe Isaksen.

Snoen erkjente at den reformen som om kort tid vil vedtas er et skritt i riktig retning på flere områder og trakk spesielt frem incentivene til å stå lenger i arbeid. Men, Regjeringen går ikke langt nok. Behandlingen av pensjonsreformen har ført til at Pensjonskomminsjonens opprinnelig gode forslag har blitt kraftig utvannet. – Regjeringen som ellers tar til orde for fleksibilitet og valgfrihet går nå i stikk motsatt vei, sa Snoen og viste til forslaget om obligatoriske tjenestepensjoner.

Mens folketrygdens alderspensjon i 2000 utgjorde 4,4 prosent av BNP, vil den ifølge Pensjonskommisjonen utgjøre 14,4 prosent i 2050. Det er en sterkere økning enn i noe OECD-land. Med forslaget fra Regjeringen vil økningen reduseres med 2-3 prosent av BNP. Dette er for lite med tanke på økningen i andre offentlige utgifter, spesielt til helse og omsorg som følge av en aldrende befolkning. – Nå har vi et tidsvindu hvor vi kan gjennomføre reformer som monner og som sikrer et bærekraftig pensjonssystem for fremtiden uten at vi blir nødt til å øke skattene kraftig, sa Snoen og viste til at velferdsreformer i andre land har kommet etter en periode med økonomisk krise.

Det er viktig å avsløre myten om at vi er ”Lotto-millionærer” alle sammen og at statens pengebinge flommer over. Statens rikdom er en illusjon. I dag er reelle tilleggspensjonsforpliktelser omtrent på størrelse med Petroleumsfondet. – Debatten om et bærekraftig pensjonssystem må også inkludere ulike grader av fondering. I min rapport er privatisering og individualisering en rød tråd, men jeg understreker at staten fremdeles bør stå som garantist for en grunntrygghet for alle gjennom en felles grunnpensjon, sa Snoen.

CIVITAs rapport om pensjoner har, i tillegg til økonomiske argumenter om bærekraftighet og behovet for økt privat sparing, et ideologisk argument: Pensjonssystemet bør gi frihet til å spare til egen alderdom selv – kort sagt frihet under ansvar.

Øystein Thøgersen understreket at CIVITAs rapport bør ligge til grunn for videreføringen av pensjonsdebatten i årene som kommer. – Dette er et verdifullt bidrag som antagelig bør modnes noe før det blir gjenstand for debatt, sa han og la til at det er viktig å ikke avfeie slike innspill som ”ekstreme” utspill.

Thøgersen mente at Pensjonskommisjonens innstilling var veldig god og delte Snoens oppfatning om at den har blitt kraftig utvannet underveis i den politiske behandlingen. Derimot deler han ikke Snoens syn på frivillig pensjonssparing. – Folk trenger en hjelpende hånd, mente han og viste til Chile og Sverige som jo også har tvungen pensjonssparing.

Thøgersen viste til at fondering allerede skjer i dag gjennom Petroleumsfondet men at dette ikke er den individualiserte pensjonssparingen som Snoen tar til orde for. Privat fondering vil øke den private sparingen, men det er usikkert om den samlede sparingen i landet vil øke som følge av individualisert fondering mente han.

Torbjørn Røe Isaksen fremhevet behovet for en grunnleggende debatt om organiseringen av velferden i landet. – Mens alle pensjonsdebatter frem til i dag har dreiet seg om å forandre for å bevare et sosialdemokratisk system, så tar CIVITA og Jan Arild Snoen her til orde for et system som ikke er sosialdemokratisk, sa han og viste til at forslaget inneholder et sikkherhetsnett og at middelklassen får et langt større ansvar for å disponere egne penger gjennom livet.

I debatten som fulgte konstaterte finansbyråd i Oslo, Andrè Støylen at pensjonsdebatten ikke har kommet så langt siden han selv jobbet med spørsmålene i Unge Høyre på begynnelsen av 1990-tallet. Han trodde ikke individuell fondering representerte et oppgjør med sosialdemokratisk politikk og viste til at sosialdemokratene i Sverige har innført fondering i sitt pensjonssystem.

Stortingsrepresentant og saksordfører for pensjonsreformen i finanskomiteen, Heidi Larssen, sa seg helt enig med Thøgersen i at Regjeringen ikke har ført videre alle de gode forslagene i Pensjonskommisjonens innstilling, bl.a. forslaget om fondering. Hun mente også at denne debatten har kommet for sent i gang til å være relevant for den kommende reformen, men at dette vil være innspill i fremtidige pensjonsdebatter.

Publisert: 3. november 2022