Boligpolitikk: Omvendt bevisbyrde, Asheim?

Neste gang Asheim indirekte anklager noen for løgn, bør hun ha dokumentasjon på at vedkommende lyver.

Publisert: 16. januar 2022

I Klassekampen 11. januar hevder Kari Asheim indirekte at undertegnede lyver, fordi jeg i et tidligere innlegg skrev at boligreguleringene forut for Willoch-regjeringens dereguleringer i 1980-årene førte til et svart boligmarked, hvor det i stor grad var salgsoppgjør med «penger under bordet». Dette «er rett og slett feil», hevder Asheim. Videre utfordrer hun meg til å legge fram dokumentasjon for påstanden.

Før dereguleringen av boligmarkedet florerte det av salgsoppgjør med «penger under bordet». For eksempel rapporterte pressen på denne tiden om at det ble tatt betydelige beløp «under bordet» i forbindelse med omsetningen av borettslagsleiligheter i pressområdene. Boligmarkedet utviklet seg i vesentlig grad til en svart parallelløkonomi.

Dette kan Asheim og andre interesserte lese om i blant annet:

* Lie, Einar, «Norsk økonomisk politikk etter 1905», Universitetsforlaget, 2012

* Notaker, Hallvard, «Høyres historie 1975–2005», Cappelen Damm AS, 2012

* NOU 1981: 5, Fast eiendom. Prisregulering og ekspropriasjonserstatning

* Sørvoll, Jardar, «Arbeiderpartiet og reguleringen av boligomsetningen 1970–1989. Fra totalreguleringsambisjoner til markedsstyring», masteroppgave i historie, Institutt for arkeologi, konservering og historiske studier, UiO, 2007

* Sørvoll, Jardar, «Norsk boligpolitikk i forandring 1970–2010», NOVA, 2011

Det jeg skrev, er ikke feil bare fordi Asheim ikke har kjennskap til det. Neste gang Asheim indirekte anklager noen for løgn, bør hun ha dokumentasjon på at vedkommende lyver.

Innlegget er publisert i Klassekampen 14.1.2022.