Boligmarkedet i Oslo: Størrelse er ikke alt
Boligmarkedet blir stadig mer utilgjengelig for førstegangskjøpere.
Publisert: 13. september 2024
Førstegangskjøpere trenger i dag mer enn dobbelt så mange årslønner som foreldrene sine for å komme inn på boligmarkedet. I 1993 måtte man ut med 1,4 årslønner for å kjøpe en leilighet på 50 kvadratmeter. I 2023 var tallet 3,9 årslønner.
Nasjonalt forventes boligprisene å øke med rundt 7 prosent årlig i 2025–2027, som gir en samlet prisvekst på 25 prosent. I Oslo er det ventet en prisvekst på 33 prosent i samme periode.
I Oslo gjelder også leilighetsnormen, som innebærer at nye leiligheter ikke kan være under 35 kvadratmeter (m²), og at kun 35 prosent av nye leiligheter kan være mellom 35 og 50 m² 40 prosent av alle nye boliger skal være på over 80 m²
Legger føringer
Leilighetsnormen legger føringer for hvor mange mindre leiligheter som kan bygges, og dermed også antall nye leiligheter totalt. Per i dag gjelder normen for fire bydeler i indre Oslo, men virker tilsynelatende normgivende i hele hovedstaden.
Formålet med leilighetsnormen var opprinnelig at flere barnefamilier skulle ha plass til å bo i indre by. Det som har skjedd, er at det er få nyetablerte som har råd til å bo i Oslo. Leilighetsnormen har ført til at det bygges færre små boliger som koster mindre.
Høy kvadratmeterpris bidrar til at selv de minste leilighetene på 35 m² blir utilgjengelige for de fleste førstegangskjøperne. Prisen for leiligheter under 30 m² har økt med 110 prosent siden 2007, fra 1,8 til 3,8 millioner i snittpris. For større boliger har økningen vært fra 57.000 til 92.000 kroner per m² fra 2007 til 2023, som er en økning på 60 prosent.
De som er for leilighetsnormen, argumenterer gjerne med at den bidrar til en bredt sammensatt befolkning i indre Oslo. Resultatet har likevel vært at det er færre barnefamilier som har råd til å bo i sentrumsområdet, fordi prisene er svært høye. Leilighetsnormen er ikke nok for å få eksempelvis flere barnefamilier til sentrum.
Kun råd til én av 40 boliger
Ifølge den såkalte sykepleierindeksen kan en singel sykepleier kun kjøpe 2,4 prosent av boligene i Oslo. Til sammenligning kan denne sykepleieren kjøpe 45,9 prosent av boligene i Kristiansand. Prosentandelen vil neppe øke så lenge man tviholder på leilighetsnormen som bidrar til å opprettholde skyhøye boligpriser.
De fleste unge i dag drømmer bare om å kjøpe egen bolig i utgangspunktet. For single studenter er en bolig på 25–30 kvadratmeter mer enn nok. Gitt at kvadratmeterprisen i Oslo ligger på rundt 100.000 kroner, er det urealistisk at en student skal ha råd til noe større.
Skal flere ha mulighet til å oppfylle boligdrømmen, må også boligmarkedet svare til denne etterspørselen. Det blir umulig så lenge man tviholder på leilighetsnormen.
Derfor er det på høy tid å fjerne leilighetsnormen.
Innlegget er publisert hos TV2 11.9.24.
Relatert
Regjeringens boligmelding – for mye og for lite
Det er best å bo i sør
BSU-ordningen må utvikles, ikke avvikles
Hva kan markedet fortelle oss om kriminalitetsutviklingen i Oslo?
Derfor bør Oslo, Bærum, Lørenskog og Nordre Follo slå seg sammen
