Formuesskatt

Skattetrykket på norske eiere er doblet på ett år

Økt eierbeskatning fører til økte utbytteuttak og dermed mindre investeringskapasitet i bedriftene.

Publisert: 25. august 2022

Eiere av norske bedrifter møter ikke bare skyhøye strømregninger. Formuesskatt på næringskapital er nominelt mer enn doblet fra 2021 til 2022, fra 7,2 mrd. kroner i 2021 til 15,2 mrd. kroner i 2022. Dette tilsvarer en økning på 110 prosent. Skjerpingene i formuesskatt på næringskapital etter at Ap/Sp-regjeringen tiltrådte er, historisk sett, både i prosent og i beløp, de største vi har sett fra ett år til et annet.

Når formuesskatten dobles, må det også tas ut mer utbytte for å dekke regningen. Statens inntekter fra utbytteskatten har økt med nesten 10 mrd. kroner på ett år. Utbytteskatt er utfordrende for Finansdepartementet å estimere, fordi den ikke rapporteres som en egen skatt, men som del av inntektsskatten. Utbytteskattesatsen ble økt fra 31,64 prosent i 2021 til 35,1 prosent i 2022. Dette er første gang at utbytteskattesatsen er endret (økt) uten at det samtidig har vært endringer (nedjustert) i selskapsskattesatsen. Siden det ble klart at skatteprosenten skulle økes før nyttår i 2021, er det sannsynlig at mange har tatt ut ekstraordinært høye utbytter det siste kvartalet, fordi skatteprosenten da var lavere. Likevel er det sannsynlig at den økte formuesskatten vil resultere i høyere utbytter fremover.

I overkant av 420.000 personer betaler formuesskatt på næringskapital. 92 prosent av disse gjør det på netto ligningsformuer under 10 mill. kroner. Det er eiere av små og mellomstore bedrifter. Disse eierne har små muligheter til å selge aksjer i sine ofte illikvide selskaper. De har også små muligheter til å låne penger for å dekke økte skatteregninger. Bedriftene er gjerne nært knyttet til sine eiere, som enten er aktive i driften eller sitter i styret.

Selv om de er få, er det de 1 500 personene med ligningsformuer over 100 mill. kroner som dominerer debatten om formuesskatt på næringskapital. For noen uker siden kom det frem at Reitan-familien hadde tatt ut til sammen 1,5 mrd. kroner i utbytte. «Kunne vært brukt til å videreutvikle selskapet og sikre trygge lønns- og arbeidsvilkår», sa LO-forbundsleder Christopher Beckham til DN. Det er fint at LO ser sammenhengen mellom uttak av utbytter og hva pengene kunne vært brukt til, dersom de hadde blitt værende i selskapet. Men årsaken til de store utbyttene handlet ikke først og fremst om privat forbruk for Reitan-familien. Det handler om betaling av skatt. Finansdirektør i Reitan, Kristin S. Genton, sier til DN: «Reitan-familien har vedtatt høyere utbytte fra sine holdingselskaper for 2021, i hovedsak til betaling av skatt nå og i årene fremover». Økt eierbeskatning fører altså til økte utbytteuttak og dermed mindre investeringskapasitet i bedriftene.

Hadde målet vært kun å skattlegge de aller rikeste, burde innslagspunktet være satt til 50 eller 100 millioner kroner. Da ville 99 prosent av alle som i dag omfattes, vært skjermet for formuesskatten på næringskapital. Dersom dette skulle skje, vil det være sannsynlig at flere av de 1 500 personene ville velge å flytte. Det er, som kjent, bare norske eiere som betaler formuesskatt, og det er nesten bare Norge som har formuesskatt.

Samlet er privat skatt på eierskap av næringsvirksomhet estimert til 47,0 mrd. kroner i 2022. Dette er 17,7 mrd. kroner mer enn de 29,3 mrd. kroner dette utgjorde i 2021, tilsvarende en nominell vekst på 60 prosent på kun ett år. Legger vi til det som betales i formuesskatt for private aktiva, er beløpet 55,8 mrd. kroner.

I en tid preget av uroligheter og utfordrende rammer for næringsvirksomhet, er det liten tvil om at dette vil svekke grunnlaget for investeringer og jobbskaping, og med det fremtidens skattegrunnlag.

Hvorfor er myndighetene så tafatte i energiomstillingen?

Innlegget var publisert i Dagens Næringsliv 22.august 2022.