Private bedrifter går dystre tider i møte
Med Svenssons forslag til politikk vil norsk privat næringsliv gå en dyster fremtid i møte. Det er lett å leke med tall. Men det Svensson i virkeligheten leker med, er arbeidsplasser, svarer Mathilde Fasting i Aftenposten.
Publisert: 29. januar 2021
Trygve Svensson i Agenda etterlyser i Aftenposten, 11. januar en mer offensiv skattepolitikk fra opposisjonens side. Han ønsker seg en skattepolitikk som ligger til venstre for Rødt, og lufter tanken om en arveavgift opptil 60 prosent. Han mener at det er «slående hvor moderate økninger som foreslås» i formuesskatten.
Svensson har lest de alternative statsbudsjettene til opposisjonen.
Det har jeg også. Skatteøkningene som foreslås, er ikke moderate. Skulle noe av det bli en realitet, vil norske bedrifter og deres eiere gå dystre tider i møte.
70 prosent av formuen til personer som har 10 millioner kroner eller mer, er investert i bedrifter. Er ligningsformuen 100 millioner kroner, er over 90 prosent knyttet til næringsvirksomhet.
Økes med opptil 120 prosent
For 2021 innebærer det vedtatte budsjettet at staten får inntekter fra formuesskatten på 14,8 milliarder kroner. 7,2 milliarder av dette er skatt på næringskapital. Arbeiderpartiets alternative budsjett innebærer en økning til totalt 23,8 milliarder, hvor formuesskatten på næringskapital om lag dobles.
Formuesskatten er en skatt som innkreves kun av norske bedriftseiere, uavhengig av om bedriften går med overskudd eller underskudd. Den samlede effekten av Arbeiderpartiets forslag for 2021 innebærer at formuesskatt på investeringer i norske bedrifter og arbeidsplasser økes med opp til 120 prosent.
Hva med arbeidsplassene, Sp?
Senterpartiets forslag for 2021 er noe mer moderat og vil skjerpe formuesskatten på investeringer i norske arbeidsplasser med opptil 75 prosent.
Det er litt vanskelig å forstå at Senterpartiet mener det er riktig å skjerpe formuesskatten. Partiet vil jo ha lokale, norskeide virksomheter som gir arbeidsplasser som «tar hele landet i bruk».
SVs alternative budsjett innebærer en økning av formuesskatten på opptil 180 prosent. Partiet vil også ha arveavgift og økt utbytteskatt. Også MDG vil skjerpe formuesskatten.
Opposisjonens alternative budsjetter for 2021 angir en retning, men det er ikke usannsynlig at en eventuell ny rød regjering vil skjerpe skattene ytterligere fra 2022 og utover. Svensson kaller SV og Rødts forslag om 25 prosent arveavgift «overraskende moderate».
Ifølge Jonas Gahr Støre er det ingen grense for hvor mye formuesskatten kan økes.
Konfiskerer hele formuen
Svensson leker med tanken om en formuesskatt og arveavgift på Piketty-nivå.
Den danske tankesmien Cepos har beregnet hvordan en formuesskatt på opptil 90 prosent, slik Piketty foreslår, slår ut for Danmark.
Analysen viser at det kun tar seks år å konfiskere hele formuen til Danmarks store bedriftseiere.
De skriver: Legofamiliens Kjeld Kirk Kristiansens formue vil falle fra 41,5 milliarder kroner til 0,1 milliard kroner i løpet av seks år.
Formuesskatten har i løpet av denne korte perioden tatt 99,7 prosent av formuen.
Svensson og jeg har helt ulike syn på betydningen av et solid norsk privat næringsliv. Med Svenssons forslag til politikk vil norsk privat næringsliv gå en dyster fremtid i møte. Det er lett å leke med tall. Men det Svensson i virkeligheten leker med, er arbeidsplasser.
Innlegget var publisert i Aftenposten 27. januar 2021.
Relatert
En gründermelding uten problemanalyse og retning
Folkeavstemningen om EU i 1994
I disse dager for tredve år siden, holdt Norge sin andre folkeavstemning om norsk medlemskap i EU. Situasjonen i Norge, Europa og verden i 2024 er nokså forskjellig fra den i 1972 og i 1994. Viktige argumenter fra de to tidligere valgkamper vil nok likevel være med i en kommende valgkamp om norsk EU-medlemskap.
Irrasjonalitet satt i system
Offentlig sektor må levere bedre, om arbeidstakerne skal få høyere lønn
Hvorfor reduseres ikke skattene?
