De borgerlige må bli bedre til å argumentere for skattekutt
Borgerlige politikere kan rette ryggen og argumentere for at skatteletter kan gi både velferd og frihet.
Publisert: 1. september 2017
Borgerlige politikere kan rette ryggen og argumentere for at skatteletter kan gi både velferd og frihet.
«Tiden for store skatteletter er forbi», sa Høyres Torbjørn Røe Isaksen i fjor høst. For Venstre er skattelette ikke et mål i seg selv. KrF mener tiden for skattelettelser er over. Frp er det eneste partiet som tydelig argumenterer for skattekutt, men sier lite om hvor de vil kutte for å få råd til dette, og alle de utgiftene de samtidig vil øke.
Det er ikke så populært å være for skattelettelser og slanking av offentlig sektor, muligens fordi retorikken om at dette er «slemt», har fått gjennomslag. Høyresiden forsvarer gjerne skattekutt med at skatteinngangen forblir høy, med andre ord at den ikke egentlig har kuttet så mye.
Borgerlige politikere bør heller bli flinkere til å snakke om hvordan skattekutt også kan føre til økt velstand og velferd.
Penger som ikke betales inn i skatt, fordufter nemlig ikke. Men det er bedrifter og enkeltmennesker som rår over dem, i stedet for at politikerne gjør det. Pengene går blant annet til investeringer og til kjøp av varer og tjenester. I tillegg til nytteverdien betyr det også flere arbeidsplasser, og innbetaling av skatter og avgifter til staten.
Innkreving av skatt vil derimot alltid ha en viss skadeeffekt på økonomien, fordi folk blir mindre villige til å jobbe eller ta økonomisk risiko når den personlige gevinsten reduseres.
Enkelt sagt betyr dette at skatteletter alltid koster mindre enn man skulle tro, mens skatteøkninger alltid koster mer.
Selvsagt trenger vi offentlig sektor. Fellesgoder, som infrastruktur eller rettsvesen, er viktige for økonomisk vekst og velstand. Goder som utdanning og helsevesen gir både en mer produktiv arbeidsstyrke og positive virkninger for den enkelte. Men godene må finansieres, og fordelene ved et høyt tjenestenivå må veies opp mot ulempene som økte skatter medfører.
En for stor offentlig sektor kan også i seg selv være negativt. Mange oppgaver løses mer effektivt i markedet, og offentlig sektor legger beslag på ressurser og arbeidskraft. Norsk offentlig sektor, målt som offentlige utgifters andel av Fastlands-BNP, utgjør hele 58,1 prosent, og er dermed større enn i noe annet OECD-land. Det burde gi et visst rom for å prioritere innenfor budsjettet, noe som også vil gi økt handlingsrom i trangere tider.
Et lavere skattenivå og en mindre offentlig sektor er dels et spørsmål om samfunnsøkonomi. Men det er også mer: Skattenivået er viktig for friheten for den enkelte til å forme sitt eget liv. Borgerlige politikere kan rette ryggen og argumentere for at skatteletter kan gi både velferd og frihet.
Innlegget er publisert i Aftenposten 30.8.17.
Relatert
En gründermelding uten problemanalyse og retning
Folkeavstemningen om EU i 1994
I disse dager for tredve år siden, holdt Norge sin andre folkeavstemning om norsk medlemskap i EU. Situasjonen i Norge, Europa og verden i 2024 er nokså forskjellig fra den i 1972 og i 1994. Viktige argumenter fra de to tidligere valgkamper vil nok likevel være med i en kommende valgkamp om norsk EU-medlemskap.
Irrasjonalitet satt i system
Offentlig sektor må levere bedre, om arbeidstakerne skal få høyere lønn
Hvorfor reduseres ikke skattene?
