Skatt på arv har flere sider
Skatt på arv ved dødstidspunktet skaper likviditetsproblemer for boligeiere og for familiebedrifter. Det er løst med dagens beskatning av arv.
Publisert: 18. desember 2019
Hannah Gitmark i Agenda svarer i et innlegg i DN torsdag på mitt innlegg 9. desember om skatt på arv og skriver at arveavgiften bør gjeninnføres. Hun mener at skatten på arv, slik den er innrettet i dag, trolig gir mindre proveny enn den gamle arveavgiften ville gjort. Hun bruker Arveavgiftsutvalgets utredning fra 2000 for å argumentere for sitt syn, men utvalget har flere argumenter som hun ikke tar hensyn til.
Målet med omleggingen av arveavgiften til en inntektsbeskatning var å sikre at potensielle, latente gevinster blir beskattet når noe som er arvet blir solgt, noe også Arveavgiftsutvalget slo fast da det anbefalte kontinuitet.
Det var dissens i utvalget. Mindretallet i utvalget pekte på ulempene ved kontinuitet, særlig at det kunne bety en skatteskjerpelse. Det påpekte at lave inngangsverdier, som ofte er tilfelle ved arv, vil bety at verdistigningen over tid ville være betydelig. Gevinsten som skulle beskattes når noe ble solgt, ville være stor.
Utvalget diskuterte arveavgift og formuesskatt. Utvalget påpekte at trenden internasjonalt (i 2000) hadde gått i retning av å avskaffe formuesskatt og beholde arveavgift. Det foreslo ikke å avskaffe formuesskatten, det ikke var i mandatet, men foreslo å gi arveavgiften en viktigere rolle. Utvalget konkluderte med at arveavgiften burde videreføres og at et økt proveny fra den burde bli brukt til å redusere formuesskatten.
Gitmark nevner også boliger og hytter. De kan selges og arves skattefritt i dag. Boligbeskatningen er, som jeg skrev, et betent politisk tema, men bør selvfølgelig diskuteres. Det samme gjelder unntaket for skog- og jordbrukseiendommer.
Skatt på arv ved dødstidspunktet skaper likviditetsproblemer for boligeiere og for familiebedrifter. Det er løst med dagens beskatning av arv.
Innlegget er på trykk i Dagens Næringsliv 16.12.19.
Relatert
Man bør ikke lage regler for alt – og særlig ikke for ekstraordinær oljepengebruk
En gründermelding uten problemanalyse og retning
Folkeavstemningen om EU i 1994
I disse dager for tredve år siden, holdt Norge sin andre folkeavstemning om norsk medlemskap i EU. Situasjonen i Norge, Europa og verden i 2024 er nokså forskjellig fra den i 1972 og i 1994. Viktige argumenter fra de to tidligere valgkamper vil nok likevel være med i en kommende valgkamp om norsk EU-medlemskap.
Irrasjonalitet satt i system
Offentlig sektor må levere bedre, om arbeidstakerne skal få høyere lønn
