Konkurranseutsetting løser ikke alle eldreomsorgens problemer, men det kan bidra til nytenkning, innovasjon og mer transparens

Publisert: 28. januar 2023

Gunhild Johansen og Tove Karoline Knutsen har skrevet nye svar på mine innlegg om eldreomsorgen i Tromsø. De er mest opptatt av erfaringer fra utlandet og mener at profitt er noe dårlig. Her er en avsluttende kommentar.

Den norske forskningen vi har per dags dato, klarer ikke å påvise systematiske forskjeller i kvalitet mellom offentlige og ulike private aktører når det kommer til kvalitet på sykehjem og lignende. Det finnes riktignok noe forskning, og den refereres til i Velferdstjenesteutvalgets rapport. Konklusjonene er at det ikke synes å være systematiske forskjeller i kvaliteten på tjenestene som leveres.

Erfaringer fra andre land er selvsagt ikke uten verdi, men forskjeller i blant annet arbeidsliv og reguleringer, betyr at vi skal være forsiktige med å lene oss alt for mye på disse. Det foreligger flere studier på svenske erfaringer enn på norske, og Sverige er mer sammenlignbart med Norge enn land som Australia, Canada og Frankrike. Men de svenske studiene på eldreomsorg er ikke så entydige som Knutsen skal ha det til. I Sverige er om lag 20 prosent av sykehjemmene private, de fleste er drevet på kommersiell basis. Private har gjennomgående lavere kostnader, og det erfares at offentlige sykehjem lærer mer effektiv styring og organisering av private. I Norge har vi noen eksempler på tilsvarende læring, som jeg viste til i forrige innlegg.

Pårørende- og brukerundersøkelser i Norge tyder også på at private leverer noe bedre kvalitet. Nå må det nevnes at det er vanskelig å gjennomføre pårørende- og brukerundersøkelser på helse- og sosialfeltet som man kan trekke gode slutninger fra, blant annet fordi tjenestene er komplekse og derfor vanskelige å vurdere. Men det betyr ikke at slike undersøkelser er uten verdi. Når forskningen som foreligger i Norge ikke klarer å påvise systematiske forskjeller mellom eierformene, er slike undersøkelser uten tvil av en viss verdi.

Profitt (les overskudd) er en drivkraft som gjør at vellykkede løsninger spres, fordi det premierer de som er innovative og lykkes. Overskudd er et tegn på at man på en effektiv måte lykkes med å tilby noe folk vil ha og trenger. Muligheten til fortjeneste skaper et insentiv til innovasjon, kvalitetsheving og plassering av ressurser på den mest hensiktsmessige måten. Hvis velferdstjenestene ikke blir dårligere av at kommersielle leverandører driver dem, og de kommersielle samtidig klarer å opparbeide seg overskudd basert på det ordinære tildelingssystemet fra det offentlige, noe som indikerer at de driver billigere enn det offentlige, tyder det på at offentlig overforbruk er et større problem enn privat fortjeneste.

Alternativet til en eldreomsorg som benytter seg av private leverandører, er en eldreomsorg som produserer og driver alle tjenestene i en offentlig organisert, planøkonomisk egenregi. Det finnes nok faglitteratur og historisk erfaring til å avvise at en slik velferdsmodell er bedre enn den vi har i dagens Norge. Erfaringene fra eldreomsorgen i dagens Tromsø tyder på det samme.

Innlegget er publisert hos Nordnorsk debatt 26.1.23.

Publisert: 27. januar 2023