Det begynner å bli noen år siden Arbeiderpartiet forlot Anthony Giddens ”tredje vei” – den moderne utgaven av sosialdemokratiet som hadde et pragmatisk syn på hvordan markedet kan brukes for å oppnå viktige mål. For moderne sosialdemokrater spilte det ingen rolle hvem som leverte tjenestene, private eller offentlige aktører, bare tjenestene var av god kvalitet og tilgjengelige for alle, skriver Dag Ekelberg
Som Deng Qiao Ping sa: ”Det spiller ingen rolle hvilke farge katten har så lenge den fanger mus”. Omtrent like pragmatisk var man i Arbeiderpartiet en kort stund på slutten av forrige århundre. Nå spiller fargen på katten den viktigste rollen.
Samtlige regjeringspartier har markert seg som motstandere av at det offentliges tjenesteproduksjon blir utsatt for konkurranse fra private aktører. På sin felleskonferanse med Fagforbundet i 2005 uttalte Senterparties leder: «Vi kan ikke akseptere at samfunnets ressurser ikke blir utnyttet til fellesskapets beste»,. Åslaug Haga har rett i at vi ikke kan akseptere sløsing med samfunnets ressurser. Men det er jo et argument for å innføre konkurranse i den tjenesteproduksjonen det offentlige har ansvaret for.
Den aldrende befolkningen og behovet for satsing på eldreomsorg tilsier nytenkning, ikke retur til foreldet tankegods. Det er mangel på mennesker i omsorgsyrkene. Etterspørselen etter tjenester vil øke. Dermed er det behov for å tenke nytt om hvordan vi kan gjøre omsorgsyrkene og hele sektoren mer attraktiv.
Det svenske Vårdförbundet, som organiserer svenske sykepleiere, har en fremtidsrettet tilnærming. Isteden for å klage og sutre over private aktører, oppfordrer forbundet sine medlemmer til å starte egne omsorgsbedrifter. De driver rett og slett skolering av gründere. Bakgrunnen er enkel. Undersøkelser har vist at sykepleiere i privatdrevne sykehjem trives bedre enn sine kolleger i kommunalt drevne sykehjem. Egentlig er det hele temmelig logisk. Det er stor knapphet på folk i omsorgsyrker. De har dermed alt å tjene på at det finnes flere ulike arbeidsgivere som konkurrerer om dem. Flere mulige arbeidsgivere er bedre enn bare én. Flere måter å tenke på er bedre enn bare én.
Men denne type logikk når ikke frem til Kolberg og Co. De rødgrønnes motstand mot konkurranseutsetting bygger på en oppfatning om at konkurranse er usosialt og i strid med velferdsstatens mål om gode tjenester til alle som trenger dem, uavhengig av lommebokens størrelse.
Men konkurranseutsetting innebærer bare at selve produksjonen kan bli utført av andre enn det offentlige samtidig som det offentlige fremdeles har ansvaret overfor brukerne av tjenestene.
Konkurranseutsetting gir kommunene valgfrihet. Enda bedre er det å innføre reell valgfrihet for brukerne av tjenester.. Flertallet støtter slik valgfrihet – eller brukervalg som det også kalles. Men denne valgfriheten er selvsagt meningsløs dersom det ikke finnes reelle alternativer å velge mellom. Private aktører har dermed en viktig rolle å spille.
De rødgrønne hevder at de skal ”fornye” offentlig sektor. Man da bør de tørre å tenke nytt. Det er ingen ”fornying” i gammel sosialisme.
Mer om konkurranseutsetting på Civitas nettside:
– Hva er konkurranseutsetting? hefte utgitt av Servicebedriftenes Landsforening (SBL)
– Stykkprisbetaling og valgfrihet kan gi kortere ventetid og bedre kvalitet, rapport fra SNF.
– Gevinstmotiver viktig for å redde velferden, Dagens nyheter 17.08.06
– Vellinge kommune – Haakon Lies mareritt film
– I utakt med velgerne Civitas holdningsundersøkelse
– Fortsatt flertall for brukervalg Civitas holdningsundersøkelse
– Med rett til å velge om brukervalg
– Farum kommune – et skrekkeksempel på konkurranseutsetting?
– Avklarende om holdninger til valgfrihet Frokostmøte i Civita
Relatert
Helsemyndighetenes godt bevarte hemmelighet
Bruker en analysemodell som ikke holder vann
Er ikke kortere kø viktig for brukerne?
Selvsagt blir Avkommersialiseringsutvalget omfavnet av Rødt
Avkommersialiseringsutvalget: Brukerperspektivet mangler
