Næringslivets immunforsvar
Det er uklart hva Molden og Clausen mener bør gjøres med næringspolitikken, skriver Steinar Juel i Aftenposten.
Publisert: 8. august 2020
«Koronapandemien har gjort utfordringene i næringspolitikken synligere», skriver Lars Hovdan Molden og Tommy Høyvarde Clausen ved Nord universitetet i en kronikk i Aftenposten 28. juli, uten at de greier å forklare hvordan.
De drøfter bedrifters motstandsdyktighet mot makrosjokk som covid-19-pandemien sammen med bedrifters evne til å håndtere strukturelle endringer knyttet til teknologi og miljø.For en bedrift er det stor forskjell på å motstå makrosjokk, for eksempel knyttet til en pandemi, og å tilpasse seg den teknologiske utviklingen eller klimaendringene. Det siste krever evne til dynamiske tilpasninger og innovasjon, mens det første primært krever at bedriftene har kapitalreserver.
Det er uklart hva Molden og Clausen mener bør gjøres med næringspolitikken. De viser til utenlandske akademikere som mener at staten bør få en større rolle i økonomien, men er uklare om hvorvidt de selv mener det. De peker på tre områder hvor en aktiv stat bør ha en rolle: Oppdatere kunnskapsnivået i bedriftene, tilrettelegge for mer eksperimentering og åpen innovasjon.
Dette høres fint ut, men skal staten ha en masterplan for dette? Tilpassede kurs for ansatte og statlige virkemidler som støtter innovasjon, er nyttig. Slike statlige virkemidler har vi i dag, og Molden og Clausen er ikke konkrete på hva de vil endre.
Omstillinger drives av konkurranse, av at bedrifter griper nye muligheter. Statlige virkemidler kan understøtte, men ikke erstatte, dette. Det er vanskelig å se at koronapandemien har gitt ny erkjennelse om dette.
Innlegget var publisert i Aftenpostens «Kort sagt» 6. august 2020.
Relatert
Å kutte bistanden er en kortsiktig strategi i en mer urolig verden
Island, EU og EØS (2)
Den nye islandske regjering vil ikke senere enn 2027 holde en folkeavstemning om Island bør søke om EU-medlemskap. Blir Island EU-medlem, kan EØS ikke videreføres uendret – eller ikke i det hele tatt. Bør etter hvert Norge også ha en slik folkeavstemning?
Ikke noe kan erstatte produktive incentiver
«Make Norway Great Again»
Øvre Schlesien – en forløper til EU
EU-samarbeidet ses på som nyskapende i folkeretten. Det hadde imidlertid en forløper. Etter første verdenskrig etablerte Tyskland og Polen et samarbeid om Øvre Schlesien, sterkt tilskyndet av Folkeforbundet. Dette samarbeid er nå stort sett glemt. Her er en påminnelse.
