Økonomi og velferd

Leterefusjon og batterisubsidier kan ikke sammenlignes

Refusjonsordningen gjelder kun i letefasen, ikke i produksjonsfasen av olje og gass.

Steinar Juel

Publisert: 23. november 2023

Morrow Batteries administrerende direktør Lars Christian Bacher hevder i et intervju med DN 18. og 20. november, henholdsvis på nett og i papiravisen, at statlig støtte til batterifabrikkene kan sammenlignes med leterefusjonsordningen for oljeselskaper. Han kommenterer kritikken av slik støtte jeg kom med i samme artikkel.

Det er en heller dårlig sammenligning. Leterefusjonsordningen på norsk sokkel ble etablert for å gjøre det lettere for nye oljeselskaper uten skattbare overskudd å kunne lete etter olje og gass på norsk sokkel. De kan få utbetalt et beløp tilsvarende det de ville fått i skattefradrag dersom de hadde hatt skattbar inntekt. Ordningen ble etablert for å få flere selskaper inn på norsk sokkel. Equinor hadde en for dominerende stilling. Refusjonsordningen gjelder kun i letefasen, ikke i produksjonsfasen av olje og gass.

For batteriselskaper er det ingen risikofull «letefase». De kan gå rett på å investere i produksjonsanlegg. Støtte til forskning og utvikling, som samfunnsøkonomisk kan være fornuftig, kan i noen grad sammenlignes med oljeselskapenes letefase. Støtten til batterifabrikkene er imidlertid langt mer omfattende enn det. Uansett kan det ikke være støtte til forskning og utvikling det er snakk om for Morrow. Selskapet bruker ifølge Bacher velkjent teknologi, og er allerede i gang med produksjonen.

For å få mer fart på investeringer i grønn energi og utslippsreduksjon i Norge, kunne en, som foreslått av Terje Osmundsen i DN 2. august, vurdert å etablere en tilsvarende ordning som leterefusjonsordningen for slike investeringer. Batteriproduksjon i Norge gir imidlertid hverken lavere utslipp, eller økt tilgang på grønn energi her i landet. Heller tvert imot.

Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 21.11.2023.

Relatert

Lars Peder Nordbakken

En gründermelding uten problemanalyse og retning

Som tilfellene Sverige og Nederland viser, trenger ikke innovative gründere offentlig støtte. De trenger først og fremst bedre og sterkere generelle incentiver.

Innovasjon og entreprenørskapNæringspolitikk

Per Christiansen

Folkeavstemningen om EU i 1994

BREV nr. 47

I disse dager for tredve år siden, holdt Norge sin andre folkeavstemning om norsk medlemskap i EU. Situasjonen i Norge, Europa og verden i 2024 er nokså forskjellig fra den i 1972 og i 1994. Viktige argumenter fra de to tidligere valgkamper vil nok likevel være med i en kommende valgkamp om norsk EU-medlemskap.

EU og EØS

Aslak Versto StorslettenSteinar Juel

Irrasjonalitet satt i system

Etter at vi skrev om det lite kjente pasientrettighetsdirektivet, avlegger Hans K. Stenby oss en visitt i DN 14. november. Stenby mener vår tekst kan oppfattes slik at vi mener at mer bruk av behandling i utlandet vil kunne redusere helsekøene i Norge.

VelferdsstatenVelferdstjenester

Lars Kolbeinstveit

Offentlig sektor må levere bedre, om arbeidstakerne skal få høyere lønn

Offentlig sektor bør lære av frontfaget og bli mer produktivt. Det kan gi grunnlag for Klaus Mohns prisverdige mål om økt lønn i velferdssektoren.  

Økonomisk politikkOffentlige utgifterArbeid og sysselsetting

Kristin Clemet

Hvorfor reduseres ikke skattene?

Da Stortinget laget handlingsregelen var det meningen at de ekstra oljepengene også skulle brukes til skattelettelser.

FinanspolitikkSkatt og avgifter

Aslak Versto StorslettenSteinar Juel

Helsemyndighetenes godt bevarte hemmelighet

Vi nordmenn har fortsatt fritt behandlingsvalg – bare vi reiser utenlands.

VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester