Økonomi og velferd

Kritikkverdig håndtering

Fiskeriminister Harald T. Nesvik kommenterer i Aftenposten 17. juli Erling Dokk Holms artikkel 14. juli om slakteskipet «Norwegian Gannet». Fiskeriministerens håndtering av denne nyvinningen er svært kritikkverdig.

Steinar Juel

Publisert: 21. juli 2019

Fiskeriminister Harald T. Nesvik kommenterer i Aftenposten 17. juli Erling Dokk Holms artikkel 14. juli om slakteskipet «Norwegian Gannet».

Fiskeriministerens håndtering av denne nyvinningen er svært kritikkverdig.Ved utviklingen av skipet fikk rederiet Hav Line underveis alle nødvendige godkjenninger. Den forrige fiskeriministeren, Per Sandberg, var positiv og sa i en interpellasjon i Stortinget 12. april: «……Da er det naturlig at næringen ser på slakteprosessen og om de kan ta noen grep som kan øke effektiviteten og lønnsomheten også på slaktesiden. Fremveksten av slaktebåter er en del av dette. At næringen utvikler seg og ser på muligheter for å skape større verdier, er noe vi bør applaudere og i hvert fall ikke i utgangspunktet stille oss kritiske til.»Nesvik sa stopp da han ble fiskeriminister. Da var skipet var ferdigbygd. Saken om «Norwegian Gannet» er et av de verste eksemplene på upåregnelige rammebetingelser jeg kjenner til.

Nesvik henger sitt nei til slakteskipet på en bestemmelse i Mattilsynets kvalitetsforskrift. Da Nesvik ble fiskeriminister, la han seg på en annen tolkning av den enn Mattilsynet, men han led nederlag i Bergen tingrett. Deretter fikk Nesvik våren 2019 endret forskriften til å angi at utsorteringen av produksjonsfisk skal finne sted i Norge. Det hører med til historien at Mattilsynet før Nesvik ble statsråd, foreslo å fjerne hele bestemmelsen. Det er ikke en myndighetsoppgave å passe på bedrifters og næringers omdømme, det er bedriftenes eget ansvar.

Artikkelen er på trykk i Aftenposten 19.7.19. Se også:

Viktig med innovasjon – men bare i teorien

Relatert

Per Christiansen

Øvre Schlesien – en forløper til EU

BREV nr. 51

EU-samarbeidet ses på som nyskapende i folkeretten. Det hadde imidlertid en forløper. Etter første verdenskrig etablerte Tyskland og Polen et samarbeid om Øvre Schlesien, sterkt tilskyndet av Folkeforbundet. Dette samarbeid er nå stort sett glemt. Her er en påminnelse.

Internasjonale institusjonerEU og EØS

Alternativer til et EØS uten Island

Hva våre partnere på Efta-siden i EØS gjør, er av betydning for Norge.

EU og EØS

Steinar Juel

Fleksibilitet i arbeidslivet er et gode

Mímir Kristjánssons beskrivelse etterlater et inntrykk av at de som bruker fleksible ordninger, jukser.

ArbeidslivArbeid og sysselsetting

Maria Bakken

Bistandsblogg: Behovet for norsk ledelse i global helse

Norges langvarige innsats i global helse har gitt oss en internasjonal lederstatus som nå er i ferd med å forsvinne. Med høy risiko for en ny og kostbar pandemi er det lurt at Norge igjen tar på ledertrøya.

Bistand og utvikling

Islandsk EU-avstemning får konsekvenser for Norge

Island har fått ny regjering, og den vil ha folkeavstemning om Island bør søke EU-medlemskap. Kan dette medvirke til at en norsk EU-debatt kommer i stand?

Internasjonale institusjonerEU og EØS

Mathilde Fasting

Skjermingsfradraget skjermer kun innskutt kapital

Konklusjonen er at skjermingsfradraget i realiteten betyr svært lite og i liten grad reduserer effektiv skatt for næringsdrivende flest.

FormuesskattSkatt og avgifter