Den hellige norske organiseringen av kraftnettet
NVEs kart over områdekonsesjoner til lokale og regionale kraftnettselskaper minner om organiseringen av Det tysk-romerske riket.
Publisert: 19. desember 2024
I mange år (riktignok før jeg ble småbarnsfar) spilte jeg storstrategispillet Europa Universalis IV på PC.
Spillet – som tar en halv evighet å spille ferdig – handler om å styre en stat gjennom handel, diplomati, kolonisering og krigføring fra år 1444 til og med 1821. Dersom du velger deg en stat i Europa, vil du raskt finne ut at de statene som tilhører «The Holy Roman Empire (HRE)» – Det tysk-romerske riket på norsk – fungerer noe annerledes enn de andre statene i spillet.
Dette imperiet, som jeg riktignok hadde hørt om, men som jeg ikke kunne erindre å ha lært noe særlig om på skolen, pirret min nysgjerrighet og vitetrang.
Jeg leste derfor den tykke boken, skrevet av den britiske historikeren Peter H. Wilson, om dette merkelige «hellige romerske imperiet», som – ifølge en kjent fransk filosof – hverken var hellig, romersk eller et imperium, men som likevel endte opp med å eksistere i mer enn 1000 år.
Organiseringen av Det tysk-romerske riket dukket igjen opp i mitt indre idet jeg kom over et kart laget av NVE, som viser hvilke nettselskaper som har konsesjoner i Norge.
Under kan leseren sammenligne to kart. Det første viser organiseringen av Det tysk-romerske riket på 1200-tallet, mens det andre kartet er en oversikt fra NVE over hvilke nettselskaper som har områdekonsesjoner i Norge. Er det flere enn meg som ser likheten?
Det tysk-romerske riktet bestod av mer enn 1000 ulike geografiske jurisdiksjoner, med enorme forskjeller. Noen av de største var egne kongedømmer i seg selv, som Bøhmen, mens andre var såpass små at de bare bestod av en landsby eller et prestegjeld.
Det norske lokale og regionale kraftnettet synes å være organisert på samme måte, med enorme forskjeller på de største og minste nettselskapene.
Man har store nettselskaper som Elvia, som drifter det lokale og regionale kraftnettet for nesten 800 000 kunder i Oslo, Akershus, Innlandet og Østfold. Og så har man mindre nettselskaper som Modalen Kraftlag med 437 kunder og Bindal kraftlag med 1218 kunder.
En annen merkverdighet ved områdekonsesjonene til de norske nettselskapene, er at man finner både enklaver og eksklaver.
For eksempel var det i 2021 hele fire enklaver i det geografiske området som Elvia har ansvaret for, mens nettselskapet til Glitre Energi bestod av tre, og Norges Nett AS bestod av to eksklaver på det sentrale østlandsområdet.
I 2013 la en regjeringsutnevnt ekspertgruppe frem rapporten «Et bedre organisert strømnett». Der ble det blant annet påpekt at datidens 130 nettselskaper, særlig de minste, hadde lavere evne til å ta i bruk ny teknologi og løse nye krav og oppgaver, samt at de trolig var for små til å ha effektiv drift og økonomisk løfteevne til å fornye og utvide nettet.
Ettersom nettselskapene har monopol på å drifte kraftnettet, og selskapets kostnader pluss et påslag, blir betalt av kundene (som ikke kan bytte selskap) i form av nettleie, har størrelse på selskapet faktisk noe å si.
Det er rimelig å forvente at store nettselskaper som Elvia og BKK oppnår stordriftsfordeler som også kommer kundene til gode.
Derfor oppfordret Ekspertgruppen fra 2013 nettselskapene til å slå seg sammen til større enheter.
Dette har heldigvis skjedd, ettersom det er 79 nettselskaper i 2023, mot 130 nettselskaper i 2013. Men man bør ikke være fornøyd ennå.
Kartet i artikkelen er fra 2021. Siden da har det heldigvis vært en del fusjoner blant nettselskapene, for eksempel er Elvias konsesjonsområde nå nede i tre enklaver, etter at Stange Energi Nett ble fusjonert med førstnevnte. Men dette betyr ikke at dagens organisering av det lokale kraftnettet er hensiktsmessig.
Det tysk-romerske imperiet ble opphevet av Napoleon i 1806, før Bismarck samlet de mange ulike tyske statene i 1871. Likevel finnes det fremdeles rester av Det tysk-romerske riket i dag.
De europeiske mikrostatene, som Monaco, San Marino og Liechtenstein, er alle stater som en gang var en del av riket, men som likevel har overlevd som selvstendige stater frem til i dag.
Hvorvidt det fortsatt kommer til å finnes mikronettselskaper i Norge i 2050 gjenstår å se.
Er det lov å håpe på ankomsten av en Bismarck i organiseringen av det hellige norske kraftnettet?
Teksten er publisert i Minerva 17.12.2024.
Relatert
Nei, jeg tar ikke feil – jeg er uenig
Innvandringspolitikken må skape mindre konflikt
Regjeringens boligmelding – for mye og for lite
Lykkelandet trenger ikke innovasjon, men det gjør Norge
Hvorfor prioriteres landbruk i norsk bistand?
